Okei, så skjønner jeg hvorfor Brian Cox kalles “The Rock Star of Physics” (sveisen alene oser av søttitallsband). Men det som først og fremst slår meg er at vi har med en forsker å gjøre som forteller om et fenomen som virkelig fortjener adjektiv som “unikt” og “spektakulært“, på en så fremragende rolig og saklig måte…