Avisen the Independent skriver om de mange tegnene på at befolkningseksplosjonen er i ferd med å dabbe av. At Europa og Japan har lave fødselstall (i enkelte tilfelle så lave at det er i ferd med å skape en demografisk krise) er antagelig velkjent, men trenden sees nå også i Asia:

Overall in Asia the fertility rate fell from 2.4 in 1970 to 1.5 today. China’s rate is down from 6.06 to 1.8 and declining. Thailand is now 1.5. Singapore, Taiwan and Burma are similar. The lowest is South Korea with only 1.1 children per couple. “South East Asia has plummeted to levels it took Europe 150 years to reach in just 30 years,” says Dr Jane Falkingham, Professor of Demography and International Social Policy at the University of Southampton.

FNs globale befolkningsanslag for 2050 har følgelig sunket fra over 11 milliarder mennesker til 9,5 milliarder. Eller halvannen milliard færre munner å mette, med andre ord. Det mest påfallende med dagens utvikling er hvor regional befolkningseksplosjonen er i ferd med å bli. I all hovedsak er den nå konsentrert til Afrika, hvor 11 land fremdeles har en vekstrate på 2,6 %. Befolkningen i land som Uganda, Burkina Faso og Kongo vil tredobles innen 2050.
Artikkelen tar også et oppgjør med forestillingen om at velstand alene er nok til å redusere befolkningsveksten. Land som Nepal og Bangladesh så fallende fødselstall før velstanden begynte å øke, og i Europa er høy inntekt korrelert med flere barn. Religion, kjønnsroller og mulighet til arbeid utenfor hjemmet spiller en vel så stor rolle for fødselstallene, ifølge befolkningsforskerne som intervjues.
Kilder
– Independent:  Population paradox: Europe’s time bomb
– FN-statistikk: United Nations Population Network