Det mest upopulære av alle tiltak, å heve prisen på drivstoff, er det som har best mulighet til å gi en reduksjon melder Transportøkonomisk institutt TØI):
Det må sterk lut til om man skal få til vesentlige reduksjoner i CO2-utslippene fra transportsektoren. En dobling av drivstoffprisen vil kunne gi 19 prosent mindre biltrafikk enn vi ellers ville ha, men billigere kollektivtrafikk vil bidra lite til å redusere CO2-utslippene, viser modellberegninger utført ved TØI.
Skal man tro tallene som kommer ut av USA for tiden, har TØIs analyse mye for seg. Prisøkningen på bensin i USA har ført til minkende salg av SUVer og tilsvarende vekst i salget av hybrider og mer energisnåle bensinbiler, et historisk fall i kjørelengde, økende bruk av kollektivtrafikk og sykler, og fornyet interesse for jernbane som alternativ. I et framtidsperspektiv er dette oppmuntrende, da det tyder på at vi vil være istand til å endre våre vaner ganske raskt når den virkelige oljekrisen slår til.
På sikt kan virkningen også bli bredere innovasjon: når flere transportmidler kommer i spill, vil også amerikansk forskning i større grad flytte fokuset fra å finne billige alternativer til bensin. Utfordringen for politikere som insisterer på at bensinprisen er for høy, er å finne en løsning som kombinerer lave bensinpriser med kutt i utslippene, samtidig som det fremdeles er økonomisk interessant å forske på alternativer til bensin.
16/06/2008 at 11:37
En stor utfordring fremover blir jo også å få ett system som er tilnærmet like fleksibelt som personbilen, men som per befraktede person beslaglegger langt mindre infrastruktur, og som på våre breddegrader står for langt mindre veislitasje med påfølgende asfaltstøv og astmasvineri vinterstid.
Byene har nemlig ikke plass til alle disse bilene. Skal man sette av areal nok til skikkelig sømløs trafikkavvikling basert kun eller i hovedsak på personbil vil dette, med all tilhørende struktur (tilførsel, hovedvei, ringvei, motorvei, parkeringsplass med stor nok kapasitet i et nett med kort gangavstand til det meste etc) føre til en stor utvidelse av de urbane arealene- til fortrengsel for nærliggende matproduserende arealer, til fortrengsel for gode eksisterende bymiljøer, og at en med denne utvidelsen faktisk etterhvert får noe lengre reiseveier mellom de fleste funksjoner i det urbane miljøet- selv om reisen imellom glir lettere…
Og presset på å få til slike systemer øker nok når mange folk ikke lenger ser at de kan ta seg råd til å bruke denne svært så fleksible personbilen. Kynisk, men sant.
16/06/2008 at 14:39
KEE: Du er inne på noe viktig, og det er mange som har arbeidet med forslag til løsninger på dette problemet. Jeg har sansen for ideen om såkalte pod cars, elektriske, selvstyrende småbiler som i praksis kan fungere noenlunde som bysyklene gjør i Oslo nå. De vil kunne løse mange (kanskje alle) problemene du nevner, og er teknisk helt realistiske. For øyeblikket har vi ikke mentaliteten til å akseptere en slik løsning, men den vil nok komme om de dystrere prognosene for oljetilgang og klimaendringer slår til…