En amerikansk forskergruppe har utviklet programvare som simulerer noen av prosessene i synssenteret til katter, melder New Scientist. Programvaren ble utviklet som en del av et forsøk på å forstå hvordan synssansen fungerer, og baserer seg på målinger som ble gjort i 49 hjerneceller fra en del av thalamus i kattehjernen.

Når forskere sender signaler fra et “kattekamera” plassert oppå kattens hode gjennom programvaren, kan programvaren forutse hjernecellenes respons (som kommer via synsinntrykk fra øynene) med en nøyaktighet på opptil 80 %. Siden katten er et høystående pattedyr, er det godt håp om at kunnskapen har overføringsverdi til mennesker. Det kan i så fall komme til å bety mye for dem som er født blinde.
De senere årene har utviklingen av erstatninger for ødelagte netthinner gått med stormskritt, og allerede i løpet av et par-tre år kan vi se kommersielle løsninger på markedet.  Men de vil bare fungere for pasienter som en gang har vært seende, og som derfor har et synssenter som er trent opp til å håndtere synsintrykk. Om man klarer å “dekode” menneskets synssenter, blir det et visst håp om at man kan stimulere et synssenter som aldri har mottatt signaler fra en netthinne, med en variant av programvare som nå er utviklet.
Dette åpner også for andre muligheter. Når vi først forstår synssenteret godt nok til å mate det med informasjon, kan vi også stimulere synssenteret hos seende. Slik kan vi skape simulerte virkeligheter som er like naturtro som den “virkelige” virkeligheten. Det kan gi oss et underholdningsmedium som vil “spise TV levende”, som Arthur C. Clarke sa. Det kan selvsagt også gi oss samfunnet som skildres i “The Matrix”, hvor mennesker ligger koblet til datamaskiner uten noensinne å vite at virkeligheten de opplever, er simulert.