“A dollar a day” eller en dollar om dagen har lenge vært et anerkjent mål på fattigdom på kloden (det brukes blant annet av FNs milenniumsprosjekt): mennesker som disponerer mindre enn det som i skrivende stund er 5 kroner per dag, kan sies å leve i absolutt fattigdom. Det ble tatt i bruk av Verdensbanken tidlig på 1990-tallet, og er utgangspunktet for studiene som viser at vi siden 1990 har klart å redusere antall fattige på Jorda med over 270 millioner (siden Jordas befolkning vokste med over en milliard i samme periode, er det reelle tallet mye høyere).

The Economist skriver om en internasjonal undersøkelse av prisnivået i 146 land, som viser at prisene gjennomgående er en god del høyere enn tidligere antatt. Det var spesielt tydelig i Kina, der resultatet av undersøkelsen var at landets økonomi “krympet” med 40 %, fordi folk reellt sett hadde mindre kjøpekraft. Forskerne bak undersøkelsen har forsøkt å sette en ny standard for absolutt fattigdom, og er kommet til at den nye, internasjonale fattigdomsgrensen er $ 1,25 per dag.
Med dette som utgangspunkt viser det seg at Kina har 130 millioner flere fattige enn med det gamle anslaget. Men den nye modellen viser at landet likevel er på rett kurs – fra 1990 til 2004 ble antall fattige i Kina redusert med over 400 millioner. Vi er fremdeles et godt stykke unna FNs millenniumsmål om å halvere andel mennesker som lever på en dollar om dagen innen 2015, og inflasjon som bl.a. drives av olje- og matvareprisene, gjør det ikke lettere. Men det går fremdeles riktig vei.