Science Daily melder at NASA har gjennomført en vellykket serie av prøver med rakettmotoren J-2X. J-2X er en kjemisk rakett som brenner flytende hydrogen og oksygen, og er tenkt å være drivmotor i de øvre trinnene på Ares I, en sentral bæreraketter i det bemannede romprogrammet Constellation. J-2X er også tenkt brukt i transportskipet Ares V, som er nødvendig for å landsette mennesker på Månen igjen innen 2020.
J-2X er en videreføring av J-2, motoren som drev andretrinnet på den legendariske bæreraketten Saturn V. I de nylig gjennomførte prøvene ble det også brukt mer enn 30 år gamle komponenter fra Saturn-motorer, noe som understreker i hvilken grad de nye amerikanske måneplanene slekter på Apollo-programmet (at romskipene Orion og Apollo ligner hverandre, er åpenbart).
At det er slik, skyldes til en viss grad manglende politisk vilje til å satse på interplanetariske reiser. Etter at romkappløpet mot Månen var avgjort i USAs favør, valgte begge supermakter å satse på bemannede ferder til lav jordbane. Men det er også tekniske årsaker til at kjemiske raketter fremdeles er vårt eneste alternativ. De to andre raketteknologiene vi har studert siden den gang, kan simpelthen ikke brukes på ferden gjennom Jordas atmosfære.
Ioneraketter bruker ladde elektriske partikler som drivgass, og er svært effektive. Men skyvkraften er svært lav – den måles i millinewton, mens skykraften til J-2X måles i kilonewton – og ioneraketter er derfor ute av stand til å løfte nyttelast ut av Jordas atmosfære. En tid ble også atomdrevne raketter set på som en mulighet. I teorien kunne de gi høy skyvkraft og doble effektiviteten til raketter av typen J-2. Men NASAs NERVA-prosjekt ble skrinlagt på 1970-tallet, blant annet på grunn av faren for radioaktiv forurensing.
I et femtiårsperspektiv er romheisen vårt beste håp om å erstatte kjemiske raketter på ferden opp gjennom atmosfæren. Om vi får til å senke en kabel fra geostasjonær bane rundt Jorda, får vi også et godt utgangspunkt for ferder til Månen og planetene. Men selve reisene må fremdeles gjennomføres med raketter. Romheisen vil ikke gjøre det mulig å lande på Mars – til det trenger vi raketter. Kan hende vil atomrakettmotorer en dag få en ny sjanse, men inntil videre er det trygt å anta at det blir en nær slektning av den effektive J-2 som også bringer de første menneskene trygt ned på den røde planet.