Brasil har vært et foregangsland innen bruk av biobrensel siden landet bestemte seg for å redusere avhengigheten av utenlandsk olje på 1970-tallet. Tallene tyder på at man har lykkes bra: idag består 40 % av landets bildrivstoff av etanol fra sukkerrør, tilsvarende rundt 12 prosent av landet samlede oljeforbruk. I 2008 regner man med å produsere 26 milliarder liter etanol, ekvivalent til halvannen dags globalt oljeforbruk (dagsforbruket er 85 millioner oljefat, og etanol er noe mindre effektivt enn olje per liter).
Derfor er det ikke til å undres over at brasilianske politikere og eksperter, med president Lula i spissen, tar til motmæle mot kritikken av bioetanol. De mener etanol er blitt en syndebukk for en prisstigning på mat som har en rekke komplekse årsaker, og peker på de grunnleggende forskjellene på etanol fra sukkerør dyrket i tropeklima og f.eks. amerikansk mais. Ifølge brasilianerne er den lokale prosessen åtte ganger mer effektiv, den krever ikke subsidier og dyrkes med et minimum av sprøytemidler. To tredeler av Brasils sukkeproduksjon eksporteres, til et verdensmarked for sukker som forventes å gi lavere priser.
Sukkerrør dyrkes vanligvis ikke på jord som tidligere har vært regnskog, men det er frykt for at kraftige utvidelser av rørplantasjer kan føre til at kvegoppdrettere fortrenges til rydningsmark i Amazonas. Innvendingene og kritikken mot etanol til tross, har Brasil ingen planer om å endre sin politikk. I takt med at oljebasert drivstoff fases ut, er det ikke gitt at vi får en ny global standard. Istedet kan drivstoffproduksjonen bli regionalisert: Brasil og andre tropiske land produserer etanol, USA og EU går kanskje for algebasert biobrensel mens f.eks. Island satser på hydrogen.
30/04/2008 at 10:27
For en tid tilbake ble jeg fortalt av to bekjente som visstnok skal ha god greie på dette, at det var bladene og stilken til maisen som ga mest energi, og at det derfor var den som skulle brukes, og at det av den grunn ikke ville påvirke matmarkedet siden folk ikke spiste disse delene. Slik gikk det jo tydeligvis ikke. Vet du hvilke deler av maisen (eventuelt hele) som benyttes?
30/04/2008 at 18:49
Ola: Dine bekjente har helt rett i at det ligger et uutnyttet potensiale i etanolproduksjon av bladene og stilken til maisplanter. For øyeblikket er det ikke økonomisk lønnsomt å bruke noe annet enn maiskornene. Energimessig koster det minst å lage etanol av sukker (som brasilianerne gjør), deretter følger stivelse (som er det amerikanerne utnytter idag) og så cellulose.
Det forskes imidlertid mye på cellulosebasert etanol, og får man det til kan det produseres drivstoff av planterester fra jordbruk og skogbruk, steppegress og andre kilder som i dag er ulønnsomme. Det er forresten interessant å merke seg at brasilianerne utnytter energien i det celluloseholdige planteavfallet på en annen måte: de brenner det, og klarer dermed å gjøre etanolproduksjonen selvforsynt med strøm og varme.
02/05/2008 at 11:35
Ah! Takk for fyldig besvarelse. Meget interessant lesning.