En studie som ble publisert i tidsskriftet Environmental Science And Technology nylig, viser at det å gå over til å spise lokalprodusert og dermed “kortreist” mat ikke gir så store reduksjoner i CO2-utslippene som mange lokavorer håper på. Studien, som ble utført av Carnegie Mellon-universitetet, viser at bare 11 % av de matrelaterte CO2-utslippene til en amerikansk gjennomsnittsfamilie (som i sin tur utgjør 13 % av de samlede utslippene) kan tilskrives transport. Hovedtyngden av utslippene ligger i produksjonsleddet, og derfor kan andre kostholdsendringer gi vel så store utslag.
Studien har sett på matvarenes totale produksjonsløp, og konstaterer at man ved å gå over til et helt lokalprodusert kosthold får et CO2-kutt tilsvarende det å kjøre 1600 km mindre per år. Ved å bytte ut rødt kjøtt med kylling eller fisk én dag i uka, oppnås en reduksjon på rundt 1200 km per år, mens det å spise vegetarisk én dag i uka gir en reduksjon på 1850 km/år. Disse tallene viser først og fremst hvilken rolle metanutslipp fra kvegdrift spiller for den globale oppvarmingen (ifølge FAO er bidraget større enn fra verdens samlede transportbransje.) Av de matrelaterte utslippene i USA står rødt kjøtt for hele 30 %, ifølge studien.
Dette betyr ikke at transport skal tas ut av regnestykket. Alle monner drar om karbonkutt er målet, og det finnes nok av mat med dårlig karbonregnskap. Flybåren fisk er et eksempel. Eller hva med dette regnestykket, som ble gjennomført av økologen David Pimentel ved Cornell-universitetet: når en gjennomsnittamerikaner kjører hjem fra butikken med en halvkilos boks med mais i bilen, forbrukes 1294 kJ fra bensin for å transportere mat med et energiinnhold på 1560 kJ.
Via Bente Kalsnes’ blogg fikk jeg disse tallene for CO2-utslipp for ulike matvarer produsert i Norge:
Lam: 17,4 kg CO2 / kg produsert
Storfe: 15,8 kg CO2 / kg produsert
Svin: 6,4 kg CO2 / kg produsert
Kylling: 4,6 kg CO2 / kg produsert
Oppdrettslaks: 3,0 kg CO2 / kg produsert
Den store variasjonen i tallene forteller at transportdelen ikke kan være en dominerende faktor her til lands heller, uveisomheten til tross. Både lam og oppdrettslaks produseres langt fra de store byene, men utslippene fra lammeproduksjon er altså nesten seks ganger større.
23/04/2008 at 14:09
Meget interessant! Spesielt med tanke på at Norge bruker en del ressurser på nettopp å lokalprodusenter som forsvares ved at det er “kort reist mat”. Dog er ofte lokalprodusert mat = grønnsaker, ergo mat som ikke har er veldig forurensende produksjon, for å si det slik 🙂
23/04/2008 at 17:58
Ola: Nettopp. Poenget her er at det ikke er noe i veien med å bruke forbrukermakt – tvert imot kan det være en meget god ting. Men argumentene bør stemme med virkeligheten. Jeg kjøper f.eks. gjerne norsk eplesaft fordi jeg liker å støtte lokale produsenter, og kjøper/frittgående økologisk kylling fordi jeg syns det er OK at fuglen har hatt et godt liv. Det er lenge siden jeg trodde mine handlevaner bidro til vesentlig lavere CO2-utslipp, for å si det slik. 🙂