En gammel tanke om å dyrke kjøtt i reagensrør (“test tube meat” eller “prøverørsbiff”), har vunnet stadig større oppmerksomhet de senere årene. Mye av forskningen har handlet om å produsere kjøtt for romferder, men nå ses dette i stadig større grad på som et mulig alternativ for en voksende og kjøttsulten verdensbefolkning. Nylig ble det holdt et symposium på UMB på Ås viet dyrking av kjøtt i bioreaktorer, og i den forbindelsen snakket Wired Magazine bl.a. med professor Stig Omholt, som er formann i In Vitro Meat Consortium. Argumentene for å bruke bioreaktorer er mange og gode:

  • Det løser dyreetiske problemer. Her er det intet bevisst vesen som plages, fra et etisk ståsted er det vanskelig å se på cellene i en bioreaktor som annerledes enn bakterier eller alger. Slik sett burde etiske/religiøse vegetarianere være istand til å spise bioreaktor-protein.
  • Det er i prinsippet fire-fem ganger mer effektivt enn konvensjonell kjøttproduksjon. I en bioreaktor går det ikke med noe energi til å holde et helt dyr i live og i bevegelse, og man kaster ikke bort ressurser på oppbygging av uspiselig bein og brusk.
  • Den økte effektiviteten kan føre til langt lavere kjøttpriser på lang sikt, noe som kan gi verdens fattige milliarder tilgang til animalsk protein.
  • Går man over til bioreaktorproduksjon i stor skala, reduseres presset på det som er igjen av potensiell beitemark (i stor grad regnskog i tropiske områder). Samtidig reduseres husdyrrelaterte CO2-utslipp.
  • Bioreaktorer kan plasseres nærmere forbruksstedet, og kan gi begrepet “lokalprodusert mat” langt større betydning enn idag. Det kan også gi positive utslag på karbonregnskapet.
  • Man har full kontroll med næringsmediet som cellene mates med, og vil i prinsippet kunne unngå problemet med smitte fra kjøttprodukter.
  • I dag er utgangspunktet at man skal gjenskape næringsinnholdet i kjøttvev, men teknikken åpner for at man i framtiden kan “skreddersy” kjøtt til kundenes medisinske behov eller smak.

Det er fremdeles mye som må løses før vi vil se bioreaktor-kjøtt på supermarkedet. Selv om man idag kan dyrke fram mange av cellene som tilsammen utgjør et kjøttstykke, har det vist seg vanskelig å gjenskape tynne blodårer og annen finstruktur som trengs for å lage større stykker. Derfor har det vært foreslått å satse på produksjon av farse og kjøttdeig i første omgang. Det neste store spørsmålet blir da: er kundene villig til å kjøpe bioraktorfarse?
Gitt tid og omstendigheter, er det god grunn til å tro det. Boken Extreme Cuisine er en av mange som dokumenterer at mennesket virkelig er en omnivor, en alteter. Kloden rundt spiser – og nyter – folk alt fra maneter og alger til bark og larver. Selv om smaken har en tendens til å snevres inn mot de store kjøttproduserende artene når velstanden øker, har alle land eksempler på tradisjonskost med en lukt, smak eller konsistens som langt overgår noe vi vil se fra en bioreaktor. Jamfør rakfisk eller Marmite…