Stumbleupon viser Discovery-dokumentaren 2057 – The Body, som tar for seg teknologiens betydning for kropp og helse de neste 50 årene. Allerede under åpningen merkes det at filmen har et svært optimistisk perspektiv: her har vi flygende biler i i kø, helt som i storbyen i de tre siste Star Wars-filmene. Vert er Michio Kaku, en fysiker og framtidstenker som er kjent for dristige spådommer (her er et ferskt intervju med ham).
Blant de interessante konseptene som dekkes i filmen er smartklær med innbakte sensorer og mikroprosessorer, automatiserte flygebiler (innen femti år flyr halvparten av alle amerikanere, spås det), “reversibel død“, mikroelektroder som stimulerer ødelagte nervetråder, mikrobobler, 3D-utskrift av organer, mikroprosessorer som implanteres i hjernen og virtuell robotkirurgi.
Forarbeidet ser ut til å være grundig, slik det ofte er på på Discovery Channel. Når den totale fremtidsvisjonen likevel ikke fremstår som så veldig troverdig, skyldes det at man har valgt å frikoble teknologi og samfunn. Forbindelsen mellom helse og økonomi, kosthold og politikk berøres for eksempel ikke, ei heller virkningen av forventede klimaendringer, oljemangel, ressurskrise og befolkningseksplosjon. Den eneste samfunnsmessige antagelsen man ser ut til å gjøre, er at dagens amerikanske helseforsikringssystem videreføres i en mer orwellsk variant.
Ved å holde det meste av det som driver samfunnsutviklingen utenfor, blir det lettere å ekstrapolere teknologiske trender. Men samtidig mister man muligheten til å se på samspill mellom trender. Flygebilen forutsetter ikke bare flere teknologiske gjennombrudd før 2057, men også at det er god tilgang på rimelig brennstoff (flygebiler kan ikke baseres på batteriteknologi, som hjulbaserte biler) og et samfunn der arbeids- og bosetningsmønsteret er slik at folk virkelig har behov for å kunne pendle i 400 km/t.
(Takk til Bente for tips)
Leave a Reply