Få ting er enklere – og mindre produktivt – enn å gjøre narr av feilslåtte spådommer om framtida. Ta artikkelen What Will Life Be Like in the Year 2008, som nå gjør rundene på nettet. Denne 1968-visjonen av vår samtid har en og annen fulltreffer, som denne:

Money has all but disappeared. Employers deposit salary checks directly into their employees’ accounts. Credit cards are used for paying all bills. Each time you buy something, the card’s number is fed into the store’s computer station. A master computer then deducts the charge from your bank balance. Computers not only keep track of money, they make spending it easier. TV-telephone shopping is common. To shop, you simply press the numbered code of a giant shopping center. You press another combination to zero in on the department and the merchandise in which you are interested. When you see what you want, you press a number that signifies “buy,” and the household computer takes over, places the order, notifies the store of the home address and subtracts the purchase price from your bank balance.

Men samtidig er artikkelen full av spådommer om førerløse luftputebiler som frakter oss til jobben i 400 km/t mens vi snakker i videotelefonen, rakettfly som frakter 200 passasjerer av gangen mellom kontinentene, undersjøiske hoteller og skoler som har erstattet lærere med videobaserte kurs. Det interessante med bomskuddene i artikkelen er at ingen av dem virket urimelige i et 1968-perspektiv. Forfatteren har ikke forutsatt store gjennombrudd i vitenskapen, men simpelthen ekstrapolert eller videreført teknologiske trender fra sin egen samtid.
I 1968 var det helt rimelig å anta at Apollo-rakettene som kunne frakte folk til Månen, en dag kunne viderutvikles til passasjerfartøy. Luftputeteknologien virket også lovende på denne tiden, ikke minst fordi en så viktig framtidstenker som Arthur C. Clarke promoterte den sterkt i sine bøker. Videotelefoner hadde man allerede testet ut, og det var all grunn til å tro at 1960-tallets datateknologi kunne utvikle seg så mye over 40 år at man kunne automatisere trafikken. TV-mediet var allerede dominerende blant barn og unge, så hvorfor ikke anta at favorittmediet kunne overta lærernes rolle?
Ekstrapolering som forutsigelsessmetode kan ha stor nytteverdi, enten man forutsier kapasiteten til framtidens mikroprosessorer med Moores lov, ser på oljereservene i 2030 eller drøfter Jordas befolkning i 2050. Men for å kunne gjøre en meningsfylt ekstrapolering, må (minst) to krav være oppfylt: en trend må være oversiktlig, og den må være stabil. For eksempel: Moores lov baserer seg på velkjente prinsipper for design av mikrobrikker, og produsentleddet domineres av et fåtall solide bedrifter.
I 1968 virket romfarten som et solid teknologisk felt. På bare seks år hadde amerikanerne utviklet tre bemannede romskip, og hundretusener av mennesker var tilknyttet romindustrien. I praksis var det meste av romforskningen offentlig finansiert, og derfor svært sårbart for politiske forandringer. Da Apollo-prosjektet hadde vunnet “romkappløpet” for USA, forvitret den politiske støtten. Resultatet var at ambisiøse planer om månebaser, ferder til Mars og passasjertrafikk ble skrinlagt på 1970-tallet.
Få fenomener er mer lunefullt enn markedet. En idé kan være så elegant den bare vil, men det nytter lite om ikke kundene nedkjemper sin iboende konservatisme og omfavner produktet. Videotelefoni har vært teknisk mulig i flere tiår, og kan via f.eks. Skype tas i bruk for en svært billig penge av alle som eier en datamaskin. Men så lenge vi åpenbart ikke har lyst til å se på den vi snakker med, er det liten grunn til å tro at videosamtaler er normen i 2018, eller for den saks skyld 2048.
Hovedproblemet med What Will Life Be Like in the Year 2008 er altså ikke spådommene i seg selv, men at forfatteren har forsøkt å ekstrapolere for mange ulike trender på én gang. Hadde han konsentrert seg om f.eks. datateknologien, kunne resultatet ha blitt langt mer interessant. Men garantier har man aldri på dette feltet, jamfør datapionéren Clifford Stolls nedsabling av internett:

Visionaries see a future of telecommuting workers, interactive libraries and multimedia classrooms. They speak of electronic town meetings and virtual communities. Commerce and business will shift from offices and malls to networks and modems. And the freedom of digital networks will make government more democratic. Baloney. Do our computer pundits lack all common sense? The truth in no online database will replace your daily newspaper, no CD-ROM can take the place of a competent teacher and no computer network will change the way government works.

Dette ble ikke skrevet i 1968, men i 1995.