Det overrasker sikkert ingen faste lesere av denne bloggen, men jeg ble ikke overvettes imponert av funksjonaliteten til iPhone da jeg testet den for NRK her om dagen. Joda, utseendemessig blåser Apple-grensesnittet til Symbian og Windows Mobile ut av vannet, men man slipper simpelthen ikke unna at dette er en skjermbasert telefon med alle ulempene det innebærer. Som for eksempel at du må bruke begge hender oftere enn med en tastebasert telefon: den store (noen vil kanskje si den ene) fordelen Symbians “drill-down”-grensesnitt gir deg, er du med tommelen alene kan utføre en rekke oppgaver, som f.eks. å svare på en SMS med en standardmelding.
Jeg vet ikke om noen andre har kommentert det, men jeg sliter også med den harde glasskjermen på iPhone og Touch. I motsetning til andre typer berøringsfølsomme skjermer, får man minimal taktil tilbakemelding. Det sparer skjermen for skraper (dog absolutt ikke for fingerfett), men fører i mitt tilfelle til at jeg må forsikre meg om at jeg må dobbeltsjekke at jeg faktisk traff riktig tast. Så har man spørsmålet om taktil hukommelse: fysiske operasjoner som stadig gjentas, er lettere å huske. Det gavner tastaturer, som kombinerer en klar taktil tilbakemelding med en fast posisjon. Det er årsaken til at folk som ikke bruker touch, likevel kan opparbeide en betydelig skrivehastighet over tid, samt at tastatursnarveier faktisk fungerer som snarveier, selv om Apple har brukt 20 år på å prøve å bevise det motsatte. 😉
I så måte er jeg langt mer nysgjerrig på Googles nye Android-prosjekt, et utviklingsmiljø for mobiltelefoner som vises på prototyptelefonen under. Det er (selvsagt) basert på Linux, og er åpent og gratis for alle utviklere og brukere. Google ser tydeligvis ut til å mene alvor, da selskapet har donert 10 millioner dollar til utvikling av “killer-applikasjoner” for Android-miljøet. Det er vanskelig å vite om dette lykkes, all den tid konkurransen på mobilmarkedet ser ut til å være beinhard for tiden. Det vi vet er at Linuxbaserte smarttelefoner allerede er store i Øst-Asia (noe norske Trolltech har erfart), så et marked eksisterer.
For egen del ville jeg ikke nøle med å svitsje til telefonen over om jeg fikk sjansen. Joda, den ser ut som en lommekalkulator og vil ha mikroskopisk kredd på Grünerløkka. På den annen side har jeg erfaring med Linux på PDAer, og vet hvor stort utvalg at god, gratis programvare jeg snart ville få tilgang til. Og ikke minst ville jeg slippe følelsen av å være nok et villig lite tannhjul i det gigantiske mediemaskineriet Apple langsomt, men sikkert er i ferd med å bygge opp. Det er verdt sin pris, det. Vent – stryk det siste. Jeg kommer jo ikke til å betale ekstra for å slippe å iføre meg iHandcuffs – det er i iTunes det er slik… 😉
14/11/2007 at 12:31
Jeg synes Android ser spennende ut. Det ligger noen videoer ute på youtube som viser os-et i bruk. Siden det er linux i bunnen er jo mulighetene mange for programvare. Den ser unektelig spennende ut for meg som er langt over gjennomsnittlig interessert i dingser.
Jeg har kjøpt HTC Kaiser nå etter Nokia E61 og har ikke angret ikke på det. Etter det jeg så på frokost-tv er du godt vant med lommekalkulatorer du også 🙂
14/11/2007 at 15:57
Men hvorfor ikke bruke et dvoraktastatur når man skal knåtte på så små taster?
Qwerty funker da dårlig for meg. Men jeg er sær, vet det.
15/11/2007 at 13:36
Ah, endelig, endelig, noe jeg har ventet på i årevis, nemlig en mobiltlf jeg kan programmere selv! Har irritert meg litt over alle de små, kjekke funksjonene jeg ikke har fått lagt inn på mobilen min siden jeg ikke har hatt så mye som et enkelt scriptspråk tilgjengelig.
Et ørlite eksempel: når folk jeg ikke har i tlf-listen ringer, kunne jeg godt tenke meg å la telefonen sjekke nummeret og ringe med en forhåndsbestemt tone, og evt vise et bilde, alt etter hvilken/t bedrift/organisasjon/region/by/land anropet (fra fasttelefon) kommer fra, evt andre mønstre man kan finne ut fra nummeret (dersom man vet om de aktuelle nummerseriene).
Dessuten: et så åpent og geek-vennlig system som Android ville fortere enn man kan si “noen-og-tredve-årig hacker” fått tilgjengelig livsviktige applikasjoner som C64– og RPN-kalkulator-emulatorer (sistnevnte er som kjent det eneste saliggjørende for gamle teknologer og naturvitere…). Mulighetene er kort sagt uendelige… 🙂