Tord Høivik skulle snakke om bibliotekstatistikk i Stavanger, men slapp aldri til fordi interessen var begredelig liten – i skarp kontrast til interessen for presentasjonen av barne- og ungdomslitteratur senere samme høst. Tord ser det som et symptom på et dypereliggende problem, og jeg kunne ikke være mer enig:
Bibliotekarene snakker ofte og gjerne om bibliotekets store betydning i samfunnet. Men de fleste resonnerer prinsippielt og kvalitativt – uten å vise til systematisk empiri. Profesjonen er ikke vant til å argumentere med tall.
Han kunne godt ha byttet ut “bibliotekarene” med “forfatterne” eller “forleggerne”, for faktum er at mangelen på interesse for statistikk hinsides salgstall gjennomsyrer hele bokbransjen. Nei, vi vet ikke hvorfor boksalget øker, mens antall leseminutter holder seg omtrent konstant. Vi vet heller ikke om folk leser bøker på en annen måte idag enn i 1980, selv om de høyst sannsynligvis gjør det.
Vi har ikke engang gode tall for bruken av bøkene som staten kjøper inn til bibliotekene. Det gjør det ikke bare vanskelig å lage gode strategier, men kan også komme til å koste bokbransjen og biblioteksektoren dyrt den dagen landet får en kulturminister som har et mer nytteorientert kultursyn enn den nåværende (og tro meg, det får vi). Boka har evig nok av bibliofile forsvarere, det som trengs framover er flere numerofile.
31/10/2007 at 01:02
Siden du nevner det med bøker,forfattere, forleggere og sånt: Jeg var på et foredrag om NDLA her om dagen. Etter et glimrende foredrag om viktigheten av å kunne tilby frie, gode læringsressurser over nett, spurte jeg om de som dreiv med dette hadde snakket med Eirik Newth.
Svaret var sånn omtrent: “Tuller du? Selvfølgelig.” Litt penere innpakket, men dog. Der har du nok lagt igjen noen gode poeng. Og takk for det.
09/11/2007 at 03:29
Eirik> Vi har ikke engang gode tall for bruken av bøkene som staten kjøper inn til bibliotekene.
Og det er vel ganske så unødvendig, all den tid utlånene registreres elektronisk nå om dagen i de aller fleste bibliotek (pr “rødfarget *blip!*”; enkelte bibliotek, som der jeg bor, har til og med godt fungerende selvbetjent utlån og innlevering etter *blip*-metoden). Produksjon av utlånsstatistikk burde altså være en himmelropende rett-fram sak for det enkelte bibliotek, og en forholdsvis grei datainnsamlingssak for sektoren som helhet.
Mange folkebibliotek rundt i landet bruker utlånsdatasystemet Bibliofil®, med statistikkmodul inkludert, og man har tydeligvis mulighet for samlede oversikter innenfor hele systemet (f.eks. 100 mest utlånte bøker). Andre bibliotek bruker Micromarc eller ALEPH, som også (selvfølgelig) begge er utstyrt med statistikkmoduler. Hvor vanskelig kan det være å massere dataene fra disse systemene til en samlet statistikk?
Ikke mye vits med IKT når man ikke er istand til å benytte seg (skikkelig) av det…
09/11/2007 at 06:38
> Hvor vanskelig kan det være å massere dataene fra disse systemene til en samlet statistikk?
Forbløffende vanskelig, tydeligvis. Som Høivik er inne på, er dette bare delvis et teknisk spørsmål. Joda, det faktum at vi har over 400 separate bibliotekenheter (folkebibliotektjenesten er kommunal) som bruker tre forskjellige systemer, kompliserer sakene. Men når ikke du og jeg kan gå inn på ssb.no og finne noe særlig mer interessant enn dette, er det et produkt av manglende interesse og vilje i miljøet.