Normalt skulle dette være en ikke-sak. Etter noen år i bokbransjen burde engle-Bärtha vite at åndsverkloven også gjelder oversettelser (hun vet tydeligvis langt mer om bilderettigheter), men først og fremst setter dette Bazar forlag i et dårlig lys. Det finnes ingen unnskyldning for at de utgir oversettelser av Odd Bang-Hansen uten å spørre arvingene, ei heller at de gjør endringer uten å be om tillatelse (selv om sønnen Pål nok brukte ordet “pietetsfull” snarere enn “pietistisk” i sin samtale med Dagbladet-journalisten).
Men saken minner om at rettigheter til tekst er mer komplekse enn mange tror. Fritekstprosjekter som Gutenberg må ikke bare forholde seg til eventuelle oversetteres dødsår når de skanner inn tekster, men må også ta hensyn til andre typer tekstarbeid, som bearbeidelser, forkortelser og moderniseringer. I norsk forbindelse kan sistnevnte dreie seg om å luke ut danismer og erstatte to a’er med å i bøker fra 1800-tallet, for eksempel.