Det er jo ditto med veiskilt, gateskilt og mange plakater og skilt i butikker og andre institusjoner og etater. Helt klart lettere i Kirkenes enn i Oslo, der gruppa “innvandrere” er langt mer sammensatt. Men interessant å prøve det hadde det vært, om ikke annet så for å se reaksjonene. 🙂
Helt sant. Og at biblioteket er viktig for de mange russerne i Kirkenes, det skjønte jeg under forfattertreffet i forgårs. Diskusjonen handlet vel så mye om russisk og ukrainsk innenrikspolitikk som om litteratur, etter oversettelsen å dømme. 😉
Flott at man har russisk – men er overrasket over at det ikke også står på samisk. Kanskje det er lettere å akseptere russere, fordi de er “eksterne” i forhold til norsk kultur, mens man har større motvilje mot, og kanskje frykt for, de kulturelle alternativene som kommer “innefra”?
Kanhende er ikke Sør-Varanger den aller mest samiske kommunen i Norge, men den ligger tross alt i en landsdel der et betydelig antall mennesker har samisk som morsmål. Da snakker vi jo om folk som er norske statsborgere. Jeg ville finne det naturlig at en offentlig institusjon hadde en lavere terskel for å yte tjenester (inkludert å gi informasjon gjennom skilting) til eget lands borgre enn til utlendinger.
Jeg må understreke: Jeg vil absolutt ikke ha det russiske vekk – jeg bare vil ha det på samisk i tillegg!
Det er vel så enkelt som at Sør-Varanger ikkje er definert som ein samisk kommune etter lovverket, slik Nesseby, Tana, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Kåfjord og Tysfjord er (Snåsa kjem òg!). Dei siste åra har det russiske utlånet utgjort 25% av totalutlånet på Sør-Varanger bibliotek… Det er altså både ein gest til våre vener over grensa, fastbuande russarar og gjestande russarar (t.d. sjømenn) og ei konstatering av den faktiske bruken. På Bugøynes er det derimot ikkje russisk skilt – det er ei bygd der dei fleste er finskætta, så der har biblioteket skilt på norsk og finsk – bibliotek og kirjasto. I bygdene med mest samisk, Bugøyfjord og Neiden, køyrer derimot Deanu/Unjárgga Girjebusse, Tana/Nesseby bibliotekbuss. Alle stadene er det sjølvsagt eit breitt tilbod på norsk, russisk, finsk og samisk. Altså: ein har valt å markere det fleirkulturelle på ulike måtar – og kan hende mest ut frå stoda i dag og ikkje SÅ mykje ut frå historie.
27/09/2007 at 12:54
Kult! Den liker jeg — Oslo kommune kunne godt plukke opp et hint her:)
27/09/2007 at 14:01
Det er jo ditto med veiskilt, gateskilt og mange plakater og skilt i butikker og andre institusjoner og etater. Helt klart lettere i Kirkenes enn i Oslo, der gruppa “innvandrere” er langt mer sammensatt. Men interessant å prøve det hadde det vært, om ikke annet så for å se reaksjonene. 🙂
28/09/2007 at 12:34
Så kult! Det er det jeg sier, man skal ikke kimse av bibliotek som forbilde. 😉
28/09/2007 at 12:37
Helt sant. Og at biblioteket er viktig for de mange russerne i Kirkenes, det skjønte jeg under forfattertreffet i forgårs. Diskusjonen handlet vel så mye om russisk og ukrainsk innenrikspolitikk som om litteratur, etter oversettelsen å dømme. 😉
28/09/2007 at 20:27
Flott at man har russisk – men er overrasket over at det ikke også står på samisk. Kanskje det er lettere å akseptere russere, fordi de er “eksterne” i forhold til norsk kultur, mens man har større motvilje mot, og kanskje frykt for, de kulturelle alternativene som kommer “innefra”?
Kanhende er ikke Sør-Varanger den aller mest samiske kommunen i Norge, men den ligger tross alt i en landsdel der et betydelig antall mennesker har samisk som morsmål. Da snakker vi jo om folk som er norske statsborgere. Jeg ville finne det naturlig at en offentlig institusjon hadde en lavere terskel for å yte tjenester (inkludert å gi informasjon gjennom skilting) til eget lands borgre enn til utlendinger.
Jeg må understreke: Jeg vil absolutt ikke ha det russiske vekk – jeg bare vil ha det på samisk i tillegg!
28/09/2007 at 20:33
Samme tanke slo forsåvidt meg, uten at jeg fikk noen forklaring på hvorfor man ikke også har samisk på veiskiltene – i motsetning til f.eks. Alta.
01/10/2007 at 17:44
Det er vel så enkelt som at Sør-Varanger ikkje er definert som ein samisk kommune etter lovverket, slik Nesseby, Tana, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Kåfjord og Tysfjord er (Snåsa kjem òg!). Dei siste åra har det russiske utlånet utgjort 25% av totalutlånet på Sør-Varanger bibliotek… Det er altså både ein gest til våre vener over grensa, fastbuande russarar og gjestande russarar (t.d. sjømenn) og ei konstatering av den faktiske bruken. På Bugøynes er det derimot ikkje russisk skilt – det er ei bygd der dei fleste er finskætta, så der har biblioteket skilt på norsk og finsk – bibliotek og kirjasto. I bygdene med mest samisk, Bugøyfjord og Neiden, køyrer derimot Deanu/Unjárgga Girjebusse, Tana/Nesseby bibliotekbuss. Alle stadene er det sjølvsagt eit breitt tilbod på norsk, russisk, finsk og samisk. Altså: ein har valt å markere det fleirkulturelle på ulike måtar – og kan hende mest ut frå stoda i dag og ikkje SÅ mykje ut frå historie.
01/10/2007 at 17:52
Takk for oppklaringen, Vidar. Merk ellers at vi snakker om 25 % av utlånet, folkens. Det skal man ikke kimse av.