Jeg har aldri regnet Margaret Olin blant vårt samfunns skarpeste analytikere, men i dagens Dagbladet avslører hun også at hun ikke har skjønt at det går an å si “nei, ærlig talt” når journalister blir for dumme (noe de ikke unnlater at gjøre):
– Asylsøkeren, gategutten, den prostituerte, narkomanen. Du kaller dem vennene dine. Hvor mange venner har du?
– Jeg har ikke så mange fortrolige, virkelig nære venner. Men jeg kjenner mennesker i miljøer som mange opplever som skremmende, pirrende, kanskje eksotiske.
Men man kan kanskje ikke vente mer av en person som i sin siste bok skriver: “Det krever mange år på universitetet å få den visdom samvær med barn gir.” 😉
16/04/2007 at 10:19
Det er ikke så greit… 😉
17/04/2007 at 21:04
Eg syns ho har mange fine observasjonar, om ho ikkje er så refleksiv og analytisk, og ho tillet seg å seie slikt som dei fleste sluttar med i starten av tjueåra. Du veit “Kvifor kan ikkje dei vaksne berre slutte å krige?”. Denslags. Og ho gjer det med godt handverk i nevane, noko som gjer at me ikkje berre kan avskrive det, slik me gjerne gjer (ikkje utan vemod) når ungdommar er skråsikre. Eg er glad ho fins.
18/04/2007 at 20:42
Eg trur kan hende du hissar deg litt opp over liknande ting som eg gjer, sånn ellers.
http://avil.wordpress.com/2007/01/16/sunn-fornuft/
19/04/2007 at 19:11
Ehem. Det er vel *Margreth* hun heter, tror jeg. Nuvel.
19/04/2007 at 22:59
Forsvann kommentarane?
21/04/2007 at 16:09
Avil: Kommentarene dine forsvant ikke. Jeg var på reise uten tilgang til nett, og dermed var det ikke mulig å godkjenne dem før nå. Ellers er jeg grunnleggende uenig i ditt syn på Olins håndverk, men slik er det jo med smak og behag… 😉