…ble den kalt, bestselgeren Lars Saabye Christensen hadde for noen år siden. Og med all mulig rett, om man skal tro en undersøkelse som nylig ble gjort i Storbritannia. Der viser det seg at 35 % av dem som kjøpte bestselgeren Vernon God Little ga opp før slutten, mens 32 % av eierne av Harry Potter and the Goblet of Fire innrømmet det samme. Rowlings bok (som forøvrig var den som fikk meg til å gi opp hele Harry Potter-franchisen) slo dermed ingen ringere enn James Joyces Ulysses, som er notorisk tunglest.
Ellers sier 55 % av de spurte at de kjøper bøker av dekorative årsaker, hvilket kan forklare hvorfor så mange klassikere ligger på topp ti-lista over ikke ferdigleste titler. Man skal være varsom med å sammenlikne norsk og britisk statistikk, men disse tallene kan hjelpe oss til å forstå følgende paradoks: mens leseundersøkelser gjort av den norske bokbransjen viser en klar økning i lesingen og boksalget har tatt seg sterkt opp det siste året, lånes det ut færre bøker i bibliotekene, mens Norsk Mediebarometer registrerer en utflating i prosentandelen lesere og antall minutter som brukes på bøker per dag.
De forvirrende signalene kan maskere to fenomener som ikke nødvendigvis fanges opp i leseundersøkelser: at folk antagelig ikke leser bøker på samme måte som de gjorde før, og at boka som fysisk objekt har fått en annen rolle. De siste tiårene har vi sett et grunnfjellsskifte i måten tekst formidles på her til lands (framveksten av tabloidaviser og nettmedier er stikkord), og det er all mulig grunn til å tro at nye tekstformer påvirker lesernes forhold til boka, slik flerkanalsamfunnet og nettet påvirket seernes forhold til TV. Samtidig har økt velstand, flere salgskanaler, en rekke globale bestselgere og lavere priser gjort boka langt mer tilgjengelig som produkt.
Når flere kjøper bøker, må vi også regne med å se bokeiere som ikke har et bibliofilt forhold til boka. Det betyr ikke at vi noensinne kommer til å se folk i kø for å Harry-handle bøker i Sverige (selv om de burde gjøre det, da prisen er lav og kvaliteten er høy over Kjølen), men det kan tyde på at nye grupper er iferd med å få et forhold til boka – på sine premisser. For forfattere og forlag, som får pengene sine uansett hva leserne gjør med bøkene etterpå, er dette gode nyheter. I alle fall hvis man klarer å leve med tanken på at en viss prosentandel av bokkjøperne faktisk bare er det – bokkjøpere, og ikke lesere.