Hørt på radio ikveld (fritt etter hukommelsen): “før vi aner ordet av det, er vi alle pusekatter.” Altså, er det dette vi skal sitte igjen med etter Valla-saken – katter som metaforer for noe som er snilt og mykt og ettergivende? Folk som sier slikt, har ikke lekt med Ada eller Linus. Jamfør bildet nedenfor, som Jorunn tok forleden. Såret som disse klørne etterlot seg på høyre lillefinger har ennå ikke grodd ordentlig…
Okei, okei – etter denne postingen er jeg programforpliktet til å blogge denne meget presise oppsummeringen av bloggingens historie, bragt til meg av Jorunn, som ble tipset av Elisabeth. 😉
29/03/2007 at 11:15
Hm… Har de ikke hørt uttrykket “å vise klørne”, kanskje? Det er da visserligen et uttrykk som henspeiler på katter.
Katter er dessuten sære og egenrådige. (Noe av grunnen til at jeg digger disse dyrene). 😉
30/03/2007 at 11:27
1. Valla kan umulig ha katt. Kan hende har ho kanin, men har ikke artsbestemt den ennå.
2. Har man katt og er blogger er det helt naturlig at disse fantastiske, underfundige dyrene blir nevnt jevnlig. Man er ikke samboer med katt(er) uten at det påvirker hverdagen.
3. Bildet: Nydelige poter i aksjon 🙂