Aftenposten skriver om avtalen som er inngått mellom Nasjonalbiblioteket og Faglitterær forfatterforening, som gjør det mulig å sette igang et prøveprosjekt med en norsk versjon av Google Book Search:
Aftenposten vet at det i første omgang er snakk om et pilotprosjekt med bøker fra nordområdene. Bøkene skal gjøres søkbare og kunne leses via bibliotekets nettside nb.no.
Etter å brukt Google Book Search et års tid merker jeg at min entusiasme har kjølnet betraktelig: jeg har oppdaget at det nå engang ikke er så mye av interesse å hente i forlengst glemt litteratur, og GBS’ grensesnitt er så fattig på funksjonalitet at det kvalifiserer til betegnelsen “begrensesnitt”. Om NBs prosjekt skal ha en sjanse, kommer mye til avhenge av hvordan man tilrettelegger stoffet. Et nødtørftig databasegrensesnitt er ikke veien, om målet er å gi kulturarven til hele folket. 😐
26/03/2007 at 18:37
“begrensesnitt” — her har du en googlewhack i kjømda. Veldig godt ord, og altfor ofte altfor betegnende.
Databaser er nyttige til så mangt, men det er ikke formidling å utstyre dem med et søkefelt.
26/03/2007 at 21:16
Tviler på at jeg kommer til å benytte meg noe videre av slikt. Å jobbe foran en skjerm hele dagen er slitsomt nok. Da orker iallefall ikke jeg tanken på å bruke skjermen til å lese bøker også 😉 Men fin tanke sånn oppslagsmessig…
27/03/2007 at 09:45
Man kan jo alltids håpe at det blir bra. 🙂
27/03/2007 at 14:52
Min entusiasme er gradvis økende etter hyppig bruk av Amazons tilsvarende “Search inside this book”-tjeneste.
Verdien i et bokdigitaliseringsprosjekt er ikke “lettvinthet” i å lese på skjerm. Gjenfinnbarhet ved fritekstsøk er bare første gevinst. Langtidsverdien av et digitaliseringsprosjekt er muligheten til å bygge intelligente applikasjoner som trekker ut informasjon fra bøkenes tekst og sammensetter det på nye måter. (Ved hjelp av teknologi som ofte ennå ikke er utviklet.) Dette krever at tilgangen digitalboksamlingen er åpent tilgjengelig og spesifisert av kjente standarder (såkalt “åpent API”) slik at utviklere kan koble seg opp og bruke teksten i bøkene som råstoff. Eksempel på slik tenkemåte til etterfølgelse kan være Googles kart-API som muliggjør å koble sammen forskjellige informasjonskilder og vise dem på kart, selv om de opprinnelige informasjonskildene ikke inneholt kartkoordinater i det hele tatt.
Dersom funksjonaliteten skal fastsettes av komitéer for å ivareta opphavsrettsinteresser kan vi ende opp med et bokprosjekt _uten_ denne muligheten. Da er det meste av vitsen borte! Det er jo lettere å få gjennomslag for antroposentriske argumenter om lett forestillbare gevinster som søkbarhet og bevaring av ugjenopptrykte bøker, enn for (teknosentriske) fremtidige gevinster av prosjektet basert på teknologi som forhandlingspartene ikke kjenner til.
Sammenligning mellom 1990 og 2008:
Verdesnveven var opprinnelig tiltenkt å være en slags notistavle med lenker der vitenskapsfolk kunne utveklse sider. Den kolossale kulturforandrende effekten som nettet har i dag var det få som så for seg på tidlig 90-tall. På samme måte er det med (re-)digitalisering av informasjon som nå er innestengt i papir. Effektene om 10-15 år av å åpne det opp er ikke forestillbare ennå.
27/03/2007 at 16:14
Harald: Helt enig med deg i at Amazon er himla mye bedre enn Google. De har klart det Google ikke engang forsøker på – å bygge et genuint nettsamfunn rundt innholdet, som i mine øyne er vel så viktig som APIer om NBDigital skal ha en sjanse i havet…