Cory Doctorow har fått en meget anerkjent (og i mine øyne langt mer talentfull) kampfelle. Salon Books snakker med Jonathan Lethem (reklamevarsel), forfatteren av geniale Fortress of Solitude, om hvorfor han har gått ut mot copyright-lobbyen, og valgt å lisensiere sin siste roman under svært liberale betingelser. Som profesjonell forfatter har Lethem en autoritet i disse spørsmålene som juristene og aktivistene mangler, og han svarer innsiktsfullt på spørsmål som absolutt ikke er uproblematiske:
You received a $6,000 advance for three years of work on your first novel, which is, sadly, pretty typical. Clearly, if you were still making that kind of money, it would be pretty tough to continue making art at all, much less conduct this kind of social experiment.
Sure, but it wasn’t strengthening of copyright control that allowed me to make more money after that; it was because I found some readers. Even if my rights were Kryptonite and lasted 1,000 years, if no one read my books, they wouldn’t be worth a penny. The economy of human attention is a very precious one, much scarcer than any other. I’m lucky to be in the position of having anyone notice that I’ve given something away in the first place.
De romslige støtteordningene til norske forfattere begrunnes ofte med at det gir dem frihet til å eksperimentere og tenke. Til å være bedre intellektuelle, om man vil. Settes nivået på dette intervjuet, gitt av en forfatter som skriver i verdens frieste bokmarked, opp mot det som har kommet fra norske forfattere i det siste, er det all mulig grunn til å spørre seg om vi får valuta for pengene.
25/03/2007 at 19:48
Det virker nesten som om de norske støtteordningene er til for å skape særest og minst mulig tilgjengelig litteratur. Målet bør jo være best mulig kvalitet. Og hva er så fælt med å skrive “gode” bøker som mange leser. Det som burde være viktig er at flest mulig leser bøker. Ikke hva de leser.
26/03/2007 at 02:03
Husk at Cory Doctorow også er en profesjonell forfatter som lever av sine sci-fi-bøker. Han har skrevet flere bøker som har gjort seg fortjent til mange, og en del store, priser, og etter at han sluttet i EFF er det salget av disse bøkene han lever av. Han deler alltid ut alle bøkene sine gratis på nettet under en Creative Commons-lisens, og han har snakket mange ganger om hvordan det hjelper ham å selge mer fordi flere får vite om bøkene hans, og at det dermed blir flere som kjøper dem. Faktisk nøyer han seg ikke med å legge ut original-teksten av bøkene, han legger også ut linker til alle de forskjellige utgavene som andre lager (et eksempel), og han tar seg tid til å lese bøkene sine inn som netcast-lydbøker til fri nedlasting/abonnering.
26/03/2007 at 06:14
Børge: Ingen uenighet med deg angående Corys profesjonalitet og enestående raushet overfor leserne. Han er en smart forfatter og en generelt veldig hyggelig fyr (hadde gleden av å tilbringe noen timer med Cory og Jon Lech Johansen for et par år siden). Men for meg personlig blir Lethem bedre som skribent. At han også er en annen type forfatter med anerkjennelse utenfor sf-miljøet, er jo bare en god ting for saka.
26/03/2007 at 14:20
Man havner ikke i en lavmåldebatt uten grunn hr Berggren? Forstår nå ennå bedre hvorfor jeg har gitt.. de norske skjønnlitterære forfattere etter 1970.. det glatte lag. (noen få hederlige unntak, naiv super, seierherrene). Nei takke meg til hederlige barnebokforfattere: De har forstått det!: http://atgrims.blogspot.com/2007/03/krkeinvasjon-i-svenske-barnebker.html
hilsen Lnt. Glahn, Utsira
26/03/2007 at 16:12
Atle: Arne Berggren og Anne Oterholm er glimrende eksempler på hyggelige, oppegående folk som rett som det er fremstår som både flåsete og arrogante i mediene – fordi de har en så dårlig sak å forsvare (best oppsummert av Oterholms “Litt eksklusivt må det være”). 😉