Interessant kronikk om bistandslobbyens makt i dagens Aftenposten. Jeg har vært mer enn normalt interessert i Afrika så lenge jeg kan huske, og ser at artikkelforfatteren har mange gode poenger. Det er et tragisk paradoks at så mye godvilje og så mye penger over så lang tid har gitt så få merkbare resultater for folk flest i Afrika. Litt vanskelig er det å unngå å slås av de systemiske likhetene med sektoren jeg selv har vært en del av – bytt ut “bistand” med “kultur” nedenfor:

Forfatterne bak det nye firebindsverket “Norsk utviklingshjelps historie” påpeker også de tette båndene mellom det statlige bistandsbyråkratiet, bistandsorganisasjonene og forskningsinstitusjonene. Disse tre aktørene forenes i stadige krav om eskalering av bistandspolitikken. Stikk i strid med god praksis utgjør de tre også en sammenhengende karrièrestige hvor en gitt person snart sitter på den ene siden av bordet, snart på den andre.

Dagens tips til vordende forfattere: vær hyggelig mot dem du møter på veien oppover i bokbransjen, for du vet aldri når du møter vedkommende igjen i Kulturrådet. 😉