Som avslørt i dagens DN, befinner jeg meg altså på Utsira for å skrive på min neste bok. Har inntatt den nyinnredete kunsterboligen ved fyret (flickret av Atle), og sitter nå og ser ut mot havet i vest. Inspirasjon – du kan godt stikke hodet fram nå. Hører du? 🙂
Oppdatering: I kommentarene til bildet påpeker Atle at kua heter Siri, og han dokumenterer det med et vakkert ungdomsbilde.
15/02/2007 at 14:02
Inspirasjonen kommer, det er jeg helt sikker på. Et eller annet sted må den jo ha dratt etter å ha forlatt meg. 😉
15/02/2007 at 14:09
Du vet hva Stephen King sier om inspirasjon («the muse»)? Den er en sur dverg som sitter midt i rommet og skuler på deg, mens den damper på en diger sigar. Nytter ikke å belage seg på den. 😉
15/02/2007 at 14:15
Så det er der den sure røykstanken kommer fra, altså. Så var det bare å finne en forklaring på det brune vannet i krana her… 😉
16/02/2007 at 10:18
Å, heldiggris! Men samtidig: stakkars deg! Å sitte der man VIL være, med et hav av skrivetid, ingenting som forstyrrer – det kan fort bli traving fra vegg til vegg, sklt brakkesyke. Men vakkert er det omkring deg. Hils damene på biblioteket fra meg.
Kjersti
ps
“En forfatter er et menneske som har vanskeligere enn andre for å skrive”.
Thomas Mann
ds
16/02/2007 at 10:28
Takk for oppmuntrende sitat, Kjersti. 😉 Først og fremst er det en transportetappe jeg har kjørt meg fast i, og de kan som kjent være djevelske. Sovnet igår med et veldig godt utgangspunkt for neste dags skriving i hodet (et godt Hemingway-tips, det), og innså da jeg våknet at det var den gode ideen til de grader var brukt i forrige bok.
Skal hilse Bjørg på bibioteket fra deg, når vinden løyer såpass at jeg kan våge meg ned til sivilisasjonen igjen…