Hovedhensikten med å få den bærbare Thinkpad T40en reparert, var å finne ut en gang for alle å finne ut om Ubuntu virkelig var godt nok som operativsystem for en bærbar i jobbsammenheng. Den siste uka har jeg testet maskinen under ulike forhold, og ikveld sto den overfor ildprøven: den skulle brukes på to forskjellige presentasjoner – begge med tilkobling til trådløsnettverk og prosjektør (i det ene tilfellet en prosjektør som aldri var blitt åpnet før). Og konklusjonen er at maskinen presterte over all forventning, sine snart fire år på baken og 256 MB minne til tross.
For å ta det beste først: batterilevetiden er spektakulær. Jeg har tidligere skrevet negativt om batterilevetid og Linux, men det er umulig å klage på 4 timer når man snakker med Windows- og Macbrukere som er heldige hvis de får 2,5 timer ut av sine maskiner. På T40 klarer Windows XP ideellt sett 4,5 timer, men i så fall må den totalt spaghettifiserte og sirupstreige installasjonen som ligger på harddisken erstattes. Nei, jeg tror ikke jeg gidder det for 30 minutter, jeg heller. 😉
Ellers fungerer begge dvalefunksjonene perfekt, med Wifiradar er alle trådløse konfigurasjonsproblemer løst (jeg foreleste på to forskjellige filialer av Bærum Bibliotek, som har fri og åpen wifi) og IBMs “svitsj fra skjerm til prosjektør”-knapp oppførte seg også eksemplarisk. Sekser på terningen for Ubuntu på Thinkpad, altså.