Idag skjedde det som måtte skje før eller siden: en av harddiskene mine tok kvelden. Etter at det hadde tikket stygt noen minutter i kabinettet kom meldingen “HD Slave Fatal Error” på skjermen da jeg bootet, og dett var dett. Som feilmeldingen antyder var det ikke hoveddisken, men min andre harddisk, propp full av bilder, rippede CDer, og arkiverte filer av allehånde slag, som røk. Her snakker vi altså først og fremst om gigabyte på gigabyte med data, som helst skulle være sikkerhetskopiert. Og det er de, takket være den usannsynlig snasne Linux-kommandoen rsync.
Som navnet antyder kan rsync blant annet synkronisere filer og mapper, og dermed skape et “speil” av en harddisk på f.eks. en ekstern harddisk. Fordelen sammenlignet med en del backup-programvare jeg har prøvd, er at man ikke trenger å kjøre et eget program for å hente tilbake dataene sine. Man behøver heller ikke bekymre seg for at komprimerte backup-filer ikke kan åpnes (store zip-filer kan være stygge sånn) – man forholder seg rett og slett til det samme filtreet man hadde på den døde disken. Noe plass taper man selvsagt på den måten, men diskplass er billig i våre dager. Finnes for OS X og Windows – anbefales varmt. Ikke minst nå. 🙂
31/01/2007 at 20:56
Kondolerer. Og gratulerer.
Den posten der er en stygg påminnelse om hvor utrolig kort hukommelsen jeg har. For da jeg s-l-e-t-t-e-t- alle jobbene på harddisken min i sommer tenkte jeg jo som så at “dette skal aldri skje meg igjen” osv. osv. osv mens jeg dunket hodet hardt i tastaturet. – Og nå et drøyt halvår etter hendelsen spør jeg meg selv – når tok jeg egentlig backup sist? Det er et spørsmål jeg dessverre ikke kan svare på. :-p
31/01/2007 at 21:12
Jepp jepp
Og ms-windows folket snakker om data-sikkerhet! Vi hadde en suveren linux-server som gikk trofast, men som ble byttet ut av makelighets- og ‘sikkerhets-hensyn’. Web-portalene (i Zope og Plone) våre derimot, lever et trygt liv på linux-server hos vår gode nabokommune (Karmøy er trolig Rogalands beste IT-kommune). Lenge leve Linux
01/02/2007 at 23:28
En sidekommentar:
Sant: Enhver backup er bedre enn ingen bakcup. Men…
Kjøpte i går 2*320 giga backupdisk: én kopi plassert på jobben, én hjemme. Ikke billigste tilbud; jeg ville ha FireWire i tillegg til USB, og betalte over 2700 kr.
Idag leser jeg at folk kjøper backup-tjenester på Internett for opptil 6000 kr for *fem* giga! *Per år*! (http://www.idg.no/pcworld/article38548.ece)
Snakk om bondefangeri! Det kunne vært greit om det hver uke hadde kommet en mann innom ukentlig for å gjøre jobben, nærmest som en rengjøringshjelp. Men her må du stadig selv gjøre jobben, ta initiativet. Kjøper du en løsdisk, følger det så godt som alltid med halvautomatiske backup-programmer som gjør det like enkelt å ta kopi på din egen disk, til en pris på 15-25 kr for 5 giga, uansett hvor mange år du lagrer filene. “Verden vil la seg bedra”, sa min gamle mor stadig vekk.
Jeg mistenker (men håper jeg gjetter feil!) at Eirik var heldig som “bare” opplevde et disk-krasj. Er det snakk om brann, tyveri, vannlekkasje fra taket, spenningspulser på strømnettet (hvis sikrings-disken normalt er slått på) og mange andre ting som gjør at du taper “brukskopien”, gjør ofte det samme at du også taper sikringskopien. *Der* har nett-backup et betydelig pre! Og siden ni av til PC-eiere har backupen stående i bokhylla rett over PCen, er det viktigste med nett-backup at den er plassert et annet sted.
Det burde være like lett å lære folk å ta backup til en løs harddisk som å lære dem å bruke nett-backup! Og da koster det sannelig ikke mye ekstra å lære dem å ta TO backuper, og lagre det andre eksemplaret på jobben, eller hos sin svoger, eller noe sånt. Jeg regner med at det vil ta noen år før vi har fått DET budskapet gjennom til Mannen I Gata!
01/02/2007 at 23:43
Jostein: Jeg har sikkerhetskopier et par andre steder enn i arbeidsrommet (mer spesifikk enn det blir jeg ikke), men nå var det Maxtoren det var greiest å gjenopprette fra.