Anne B. Ragde uttaler seg så ofte og så bombastisk at hun er blitt noe av en gjenganger i denne bloggen, og derfor kan jeg ikke dy meg når hun nok en gang skyter vilt fra hoften, denne gang i dagens papir-DN:
Jeg tenker med gru på dem som ikke har noe valg og er nødt til å utgi sine produkter på CD – musikere og dem som driver med film. Vi forfattere har det tross alt litt bedre, da vi først gir ut bøkene i trykt form. Men ikke en eneste nyskrevet bok fra min hånd vil komme som lydbok før det er hundre prosent sikkerhet rundt piratvirksomheten, og den hundreprosenten vil jeg se på med stor skepsis.
Siden vi aldri vil få 100 % effektiv kopibeskyttelse, følger det logisk at det aldri vil komme flere lydbøker fra Anne B. Ragde (så får det heller være med alle de blinde og svaksynte som er avhengige av lydbøker på CD). Men hvis en garanti mot tyvkopiering virkelig er Ragdes kriterium for utgivelse, er det faktisk vanskelig å fatte hvordan hun fortsatt kan utgi på papir. I snart femti år har det jo eksistert et system som gjør det så enkelt å tyvkopiere bøker at vi i Norge har en egen organisasjon som avhjelper skadevirkningene.
Nesten like lenge har det vært mulig å digitalisere tekst – noe som i sin tur har resultert i at tusenvis av engelskspråklige bøker er på fildelingsnettverk før forlagene har rukket å tenke på å lage digitale utgaver. At Ragdes papirbøker ikke skannes inn og deles, sier kanskje mer om leserkretsen hennes enn noe annet. Ikke “sikkerhet som følge av obskuritet”, men snarere “sikkerhet som følge av et ikke-nerdete marked”. 😉
10/01/2007 at 13:44
Jeg må si meg helt enig med Ragde. Var jeg henne ville jeg i tillegg skrevet manuset på skrivemaskin, og deretter satt det med blytyper, for å forsikre meg om at det overhodet ikke fantes en digital kopi.
Nei, vent, det var dumt tenkt. Jeg hadde selvsagt skrevet manuset for hånd, for å unngå at noen hacket fargebåndet i skrivemaskinen, og kanskje på den måten kunne digitalisere manuskriptet. 😉
10/01/2007 at 13:57
He he, Anne B. har vel ikke helt begrep om teknologien. Og dessuten viser den vel en aldri så liten griskhet. Ja, forfattere og musikere skal tjene penger på kunsten sin. Jeg er for kapitalisme. Men å være så redd for at noen skal oppleve stoffet ditt gratis, det er nesten litt trist.
Hun burde heller satse på lydbøker, virkelig stimulere til distribusjon via nettet. Drive blogg(hehe), med eget salg av lydbøker. Så ville hun få mer av fortjenesten også.
10/01/2007 at 14:00
Tom Ivar: kan du være helt sikker på at ikke noen har lagt inn spyware i blyanten som sender hver bevegelse over til en server et sted i Russland, hvor underbetalte piratslaver transkiberer dem, da sjø?
10/01/2007 at 14:12
Uff og uff og uff. Noen burde kanskje ikke uttale seg i det hele tatt?
Jeg husker da faktisk at jeg kopierte musikk med kassetter da jeg var liten. Og kopimaskin som du nevner her er jo også mye brukt fra biblioteker gjennom studietid. Lærebøker er dyrt.
Ville hun tape penger på å gi de blinde og svaksynte en mulighet for å få tilgang til hennes bøker? Jeg tror jo uansett at andelen som skaffer lydbøker på ulovlig vis er veldig liten i forhold til de som kjøper i butikk?
Jeg kjøpte min første lydbok (og eneste jeg har hørt) ved en feiltagelse fra Amazon for noen måneder siden. Funker bra i bilen, når det er kjekt å kunne bruke hendene til for eksempel å styre bilen. 🙂
10/01/2007 at 14:21
For å være på den helt sikre siden….
Så ville jeg hugget boka inn på store steinblokker som ikke lar seg scannes på kopimaskiner. Leiet eller kjøpt et alarmsikret bomberom og invitert leseren inn til en hyggelig leseuke. (selvfølgelig etter grundig kroppsvisitering og scanning for å hindre at noen tar med seg papir og blyant, mobiltelefoner eller digitale kamera).
10/01/2007 at 14:39
Det aller tryggeste er faktisk om hun drar hjem til hver enkelt og forteller dem historien. Da er hun safe. Nei, vent. De kan jo ha gjemt en opptaker…
10/01/2007 at 20:47
Ang. synshemmede (og andre funksjonshemmede):
Uansett hva Anne B. Ragde sier, så finnes sytten av titlene hennes allerede på CD for synshemmede, på Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek (NLB).
Det er særskilite bestemmelser i åndsverkloven som gir unntak fra eneretten til eksemplarframstilling når hensikten er å gjøre materiale tilgjengelig for funksjonshemmede.
Men på samme måte som åvl §12 (som gir deg lov til å ta kopier til privat bruk) eksplisitt sier at kopiene må ikke benyttes til andre formål, så må eksemplarene framstilt for funksjonhemmede på en eller annen måte være særlig tilrettelagt for målgruppen (men det kan f.eks. være opplesing av en bok som ikke finnes på det kommersielle lydbok-markedet). Du kan ikke starte salg av en slik lydbok på det generelle markedet – kun de som er avhengig av denne tilpasningen har rett til slike eksemplarer. For å låne lydboka på NLB må du ha en passende medisinsk diagnose; det er ikke åpent for hvemsomhelst.
I dag lager NLB alle sine nye lydproduksjoner CDer i DAISY-format, et SMIL-basert multi-stream-format som kan ha lyd, tekst og struktur-info (kapitler, sidetall osv) i parallell, slik at brukeren kan velge den infoen som passer. Sidetall-info er svært så praktisk når læreren sier: “Vil alle slå opp på side 69” – da er det bare å taste “69” og trykke “Side”-knappen på leseapparatet. Eller kapittel-info: “Les kapittel 3.4 til i morgen”.
SMIL er et helt åpent format, og det finnes både gratis og kommersielle presentasjonsprogrammer for PC. Det finnes også en håndfull “DiscMan”-type portable CD spillere som også handterer DAISY, som er utstyrt med lett identifiserbare knapper for blinde, spesialknapper som f.eks. “gå til side nummer…”. Alle har også relativt fancy lyd-prosessering slik at lesehastigheten kan settes ned (mest for brukere med mentale svekkelser) eller opp (for rask repetering) uten at tonehøyden (stemmeleiet) endres. (Denne funksjone kan også brukes på vanlige musikk-CDer, om du vil sette ned tempoet uten å endre toneart, mens du øver inn dansetrinnene…)
I prinsipp kan alle med en PC bruke en DAISY-format CD, men det nesten bare synshemmede som gjør det, ihvertfall her i landet. I praksis fungerer DAISY-formatet i stor grad som en kopibeskyttelse som holder kopiene innenfor målgruppen som har lovfestet rett til dem. Så da NLB gikk over til Daisy (tidligere brukte de helt standard kompaktkassetter), ble samarbeidet med rettighetshavernes organisasjoner adskillig mindre anstrengt.
“Bottom line”: Det er ingen grunn til å bruke synshemmede som brekkstang for å få Anne B Ragdes bøker ut på lydbok-format. De synshemmedes behov er allerede dekket.
10/01/2007 at 20:59
Takker for avklaringen (som jeg burde ha lagt inn selv, da jeg også kjenner dette punktet i loven), selv du misforstår postingen min om du oppfatter det som en brekkstang for å få Ragde til å tillate kommersielle lydbøker. Ragdes forfatterskap kunne ikke interesse meg mindre, i motsetning til de hyppige uttalelsene om emner hun åpenbart ikke forstår.
10/01/2007 at 22:39
Eirik: Ah, spyware i blyanten! Der sa du noe! Forfatterforeningen burde lansere en Secure Socket Layer-blyant, med innlagt brannmur, viruskontroll og kryptering! Til en lav pris, maks fem-seks tusen. Den ville sikkert ha veid atten kilo, men litt må man jo ofre for kopibeskyttet kunst. 😉
10/01/2007 at 22:53
Eller for å bli mer spesifikk: Forfatterforeningen burde be gjøre som Forfatterforeningen uvegerlig gjør, nemlig be Kulturdepartementet bevilge en større sum for å få SSL-blyanten. Først skal man ha et bredt sammensatt utvalg, så skal rapporten ut på høring, så skal man drøfte hvor blyanten skal produseres, så skal lokaliseringen stortingsbehandles… Dyrt blir det, men alt er mulig bare Ari ber Trond riktig pent. 😉
11/01/2007 at 00:00
Ehh, mine herrer, skal det være sikkerhet nå, skal det vel være TLS. Og innen nevnte drøfting/høring er ferdigstilt, kan det til og med være at TLS 1.1 er i utbredt bruk …