I vårt nærområde er det vanlig å se folk hutle seg ut av hippe bygårder ved to-tretiden lørdag og søndag, slurpende på sin første latte og plirende mot det ubegripelig skarpe dagslyset. Her skal det i rettferdighetens navn sies at Ada, som foreløpig viser alle tegn til å bli en ordentlig avholdskatt, nok heller myser mot sin aller første utedag med snø på bakken. Ja, for det la seg faktisk et tynt lag med hvitt igår. I ettermiddag var det i ferd med å regne bort igjen, så Ada får leve på minnene. 🙂
08/01/2007 at 21:59
Katt. I bånd. Nå har det gått for langt! 😉 Slipp dem fri, så de kan nyte øyeblikket hvor de fanger sin første fugl! Og hvor de stolt kan ta med en mus hjem til matfar!
08/01/2007 at 22:09
Bare rolig. Det kommer, når de er blitt anelsen større og det faktisk finnes fugl å fange. 😉
09/01/2007 at 13:26
Ja takk, hønemor. Har hørt den før. “Klart godgutten min skal flytte hjemmefra. Men det er så høye boligpriser for tiden. Og han er tross alt bare fem-og-tredve.” 😉
09/01/2007 at 21:02
Dø, kjekkasen som bor på et sted der man kan urinere i det fri uten at det plager naboen og slippe katta rett ut blant rev og ulv: når du forteller oss hvordan knappe halvåret gamle kattunger skal hoppe to og en halv meter opp i været via en gesims for å komme inn, kan du kritisere fremgangsmåten vår. 😉
09/01/2007 at 21:51
Fire meter lang planke! Da kan de spasere opp og ned som de lyster, og myse hoverende opp mot sine stakkars, innestengte artsfrender i etasjene over, som ikke får spise rykende ferskt spurvekjøtt, ei heller utforske hver busk på jakt etter elementer i bevegelse. Kattesavannen Tøyen, burde være et paradis! 😉
09/01/2007 at 22:30
Akk, I ignorante som aldri har prøvd boformen som kalles borettslag. Men om du har lyst kan du gjerne få jobben med å argumentere for plankekontrapsjonen på generalforsamlingen. 😉