Denne bloggen handler lite om øl – ekstremt lite. Men som nylig hjemkommet fra en av verdens store ølnasjoner (1350 bryggerier, 5000 pluss varianter) kan jeg ikke annet enn sukke oppgitt over Dagblad-magasinets juleøltest forleden. At nordmenn blir ekstremt konservative i mat- og drikkeveien når det stunder til solvervsblot er en velkjent sak, så hvorfor man gidder å sette opp utenlandske juleølvarianter som verdens mest knockoutvennlige stråmenn er hinsides min forstand:

Erdinger Weissbräu, Tyskland, Bayern, 41050, kr 38,90 / 50 cl Lys brunt og uklart øl med søtlig duft og jordbæraktig sødme i smaken. Lett syrlig ettersmak. Har veldig lite til felles med norsk juleøl.

Du sier ikke det, Dagblings. Ulike land har ulike øltradisjoner, og i vårt lyspilsnerglade land er det ikke langt mellom folk som rynker på nesa av uklart utenlandsk hvitøl eller tyggbart svartøl. Blant sistnevnte er min absolutte favoritt det i Norge akk så utilgjengelige Köstritzer Schwarzbier, som også (uten sammenligning, naturligvis og forøvrig) var Goethes foretrukne øl. Det gir et hint om at Köstritzer, som så mange tyske bryggerier, er eldgammelt (1543). Likevel slås det ned i støvlene av klosteret Weihenstephan, hvor man har brygget øl siden 1040.
Dagens øl- og restauranttips: Weihenstephan Weissbier og Dunkel, som kan drikkes i den bayerske restauranten som ligger rett overfor S-bahn Hackescher Markt i det østlige Berlin. Passende tilbehør: svinesteik eller ovnsstekt and med brun saus og Knödel/Klöße. Tung og feit kost med en litt annen vri enn den norske, som kommer med surkål eller rødkål som garantert ikke ble varmet opp i en pose fra Nora. Etter middag kan man svi av en brøkdel av kaloriene man har inntatt ved å slentre bort til julemarkedet som for tiden holdes i Sophienstrasse. 😉