…til å svitsje til et digitalt speilreflekskamera er dagens liste. Min favoritt:
Creative Control: This is probably the single most obvious advantage of DSLR cameras. These cameras have a multitude of settings that are just begging to be adjusted. Everything from shutter speed and aperture to white balance, in-camera sharpening and contrast, white balance and white balance shift, flash synchronization, and more…
07/11/2006 at 08:32
jepp. enig i den. jeg savner slikt. jeg er dypt skufet over det kameraet jeg har om dagen. det er egentlig ganske bra, men nå har jeg oppdaget at hver eneste film jeg tar med det (det har en i utgangspunktet veldig fin filmfunksjon) blir smittet av en ekkel lyd hver gang jeg “zoomer”. god grunn til å en gang i tida kjøpe dv-cam, og digitalt kamera seperat.
07/11/2006 at 11:41
Jeg kunne ikke se at briefefaktoren var nevnt blant de ti? Sikkert en forglemmelse 🙂
Selv har jeg ikke hatt penger til DSLR ennå, men som trofast amatørkompaktklikker, kan jeg skrive under på et par av punktene jeg, også. Punkt 1, som du nevner, er selvfølgelig vesentlig, men også punkt 2 og 5 er noe jeg merker meg. Og det til tross for at sensorkvaliteten på Canon IXUS er relativt god.
08/11/2006 at 16:01
Må medgi at jeg er høyst usikker på hvor mye satire det er i den lista. “No shutter lag”, “Instant startup”,… og “the more expensive ones are usually larger and more comfortable”. Velvel. Jeg har kjøpt meg en DSLR selv, men ikke av *disse* grunnene!
Ellers omtaler T.B. Drabløs Leica M8 i Dagbladet (http://www.dagbladet.no/weblogg/blog.php/dbred/dingser/) som et “rammesøker”-kamera. I går kalte han det “rangefinder”, men har fornorsket det over natta. Lurer på når han vil oppdage at vi kaller dem “målsøker”-kameraer på norsk…
Hvilket fikk meg til å tenke på en ting, som et apropos til *Single* Lens Reflex (SLR): Rekk opp hånda, alle de som noensinne har tatt et bilde med et *toøyet* speilflekskamera! Ikke vær beskjeden nå, kom igjen… Ingen???
(Må innrømme: Jeg har ikke selv tatt noe bilde med toøyet speilrefleks, men jeg har ihvertfall hatt slike kameraer i hånda. Jeg har forsøkt å fokusere på en 6×6 cm mattskive og å følge motiv i bevegelse (bilde på mattskiva er speilvendt). Jeg *har* faktisk brukt mattskive av det slaget på en Hasselblad 500C som jeg lånte en dag, og det blir “nær nok”, selv om det er en SLR. Det vanskeligste å venne seg til på 500C var at speilet vippet opp, men ikke ned… Søkeren var helt svart til du *manuelt* vippet ned speilet igjen. Bortsett fra det siklet jeg like mye etter 500C dengang som jeg idag gjør etter Leica M8.)
08/11/2006 at 17:46
> Jeg har kjøpt meg en DSLR selv, men ikke av
> *disse* grunnene!
Slikt er relativt, vil jeg tro. Og relativt til et vanlig kompaktkamera er oppstarten til vår Canon 350D så og si umiddelbar. Ingen venting mens linsen møysommelig skyver seg ut og systemet booter opp – her er det av med linsehetta, på med bryteren og skyt. Enda kjappere går det hvis man har lært seg å fokusere manuelt, og slipper vente på autofokus. Noe lukkerforsinkelse er det, men nok engang neglisjerbart i forhold til kompaktkameraer.
Forøvrig holder jeg hånden min nede… 😉
08/11/2006 at 23:45
Jeg har kommentert det i min egen blogg, og gjentar det her. Kreativ kontroll får man da på et digitalt kompaktkamera, bare man velger riktig kamera. 😉
(Og, jeg har brukt toøyet speilrefleks.)
09/11/2006 at 08:15
En kunnskapsrik bruker vil kunne ha kreativ kontroll med omtrent hva det skal være av fotoutstyr, så i den forstand er ikke dette et enten-eller. Vi har da heller ikke gitt bort kompaktkameraene her i huset, men de modellene vi har (Canon Ixus og Panasonic) har så få manuelle instillinger at de i alle fall begrenser meg som fotograf.
I så måte tror jeg billige DSLR-kameraer har en viktig pedagogisk funksjon. Uten å koste det hvite i øyet legger de opp til at folk skal eksperimentere med innstillinger, linser og annet ekstrautstyr. For egen del var det 350en det som for alvor gjenopplivet min gamle interesse for foto som hobby, og jeg er nok ikke alene der.
Nå er jo mottivalget også en del av kreativiteten, og der innrømmer jeg uten videre at det for tiden står litt i stampe for dem som ikke er opptatt av kattunger. 😉