…er tittelen på en svært tankevekkende kronikk i Aftenposten, skrevet av overlege Dag Bratlid:
Bortsett fra USA er Norge nå det landet i verden som bruker mest penger på helsevesenet, enten man regner andel av brutto nasjonalprodukt eller omregnet i kroner (dollar) pr. innbygger. Vi bruker omkring 30 % flere helsekroner på hver innbygger enn det myndighetene bruker i Sverige, Danmark eller i Storbritannia.
Som en av de mange, mange i dette landet som har en nær slektning som er blitt kasteball i det bysantinske helsebyråkratiet, kan jeg bare gi meg ende over. Når man ser systemet på nært hold, skulle man aldri tro at det fikk så mye ressurser som Bratlid sier det gjør. Nok et eksempel på at det å hive penger på et problem ikke nødvendigvis løser det, tydeligvis. Og kjekt å ha in mente når det stunder til valg neste gang, og alle kappes om å love mer til helsevesenet…
28/10/2006 at 17:12
Støttes, basert på egne erfaringer.
Min (høyst uprofesjonelle) observasjon at det du treffende kaller et bysantinsk helsebyråkrati på samme tid er ressurskrevende, ineffektivt, detaljstyrende, mangler oversikt og “sparer” etter vekselvis etter ostehøvel- og innfallsprinsippet.
Begge sparemetoder genererer forøvrig et stadig økende antall svingdørspasienter (noen av dem som jeg er glad i, blant annet) som krever stadig større re-investeringer fra helse- og andre budsjetter.