er emnet for Andreas Wieses leder i Dagbladet idag, som har flere gode poenger:
Tidligere var litterære tekster på en annen måte til stede, våre diktere var en felles referanse. I dag kommer sitatene langt oftere fra vår sakprosa, oftest fra annen journalistikk. Årsaken er like enkel som den er banal: Vårt viktigste arkiv, søke eller referansegrunnlag i dag er Internett. Og på nettet finner journalister faktatekster. Fiksjonen er knapt tilgjengelig.
Dette kan sees som nok et argument for et Google Book Search-liknende prosjekt, men det er på sett og vis også en hard dom over strategien som tidligere er blitt valgt av rettighetshaverne. En periode ble bl.a. mye norsk lyrikk lagt ut på nettet. I strid med Åndsverkloven, selvsagt, og derfor kunne Kopinor føre en effektiv kampanje for å få nettleverandører til å fjerne tekstene.
Problemet var at man med dette også fjernet en mulighet for folk til å søke etter dikt basert på fraser eller emner. Landets journalister såvel som toastmastere og festtalere mistet et nyttig sitatredskap, og lyrikerne ditto sårt tiltrengt oppmerksomhet. Det er den gamle historien om platebransjen igjen: rettighetshaverne er langt flinkere til å forfølge lovbrudd enn til å skape et lovlig tilbud. Blant norske bokfolk handler diskusjonen faktisk mest om hvorfor ikke bibliotekarene er flinkere til å markedsføre litteraturen.
03/10/2006 at 10:04
Hei Eirik
Wiese utelater et par ting i sin iver etter å svartmale. Han kunne vel med fordel nevnt Nasjonalbibliotekets store digitaliseringsprosjekt, hvor det nettopp vil bli lagt til rette for lagring av og søk i hele norges litterære portfolio. For det annet nevner han bare forlengst avdøde forfattere når han beskriver situasjonen i utlandet, mens det er de høyst levende han krever på nett her i Norge. Førstnevnte er falt i det fri, som det heter, mens sistnevnte fortsatt nyter et vern etter åndsverklovens bestemmelser. Døde forfattere trenger heller ikke mat, så vurderingen av hvor mye som skal legges (gratis) på nett er noe mer sammensatt for de levende enn for de døde.
Wieses egen avis har, for det tredje, hatt stor suksess med sin “diktdatabase” i lengre tid. Avtale er inngått med forfatterne og diktene kommer ut på nett. Det er jo en aldri så liten solskinnshistorie?
Når det gjelder Ibsen-prosjektet, har Håkon Wium Lie gode poenger i siste nummer av PROSA.
Alt godt, Hans Marius
03/10/2006 at 11:31
Ja, det er nettopp fordi jeg selv foreløbig er en levende forfatter, jeg i går nøyde meg med å legge ut sitater fra min bok, og ikke hele boken.
03/10/2006 at 13:23
Stian: Jeg har dårlige nyheter til deg. Om ikke det har skjedd allerede, så vil den norske stat i nær fremtid sørge for at ditt opus gjøres gratis tilgjengelig for hele folket. Hvem som helst kan gå rett forbi den lokale bokhandelen, inn i et hus merket “bibliotek” og benytte teksten din så mye de bare vil – uten at du kan kontrollere det. 😉
Du får trøste deg med at gratisspredningen skjer i analog form – teksttyveriet du frykter blir dermed litt vanskeligere – og du mottar økonomisk kompensasjon. Ikke nok til å holde deg i live, naturligvis. Ja, for her kommer dagens andre skrekkelige nyhet: det er bare en håndfull norske forfattere som faktisk kan leve av skrivingen sin. Flertallet av dem som kommer i nærheten av norsk gjennomsnittslønn (350 000 i året) gjør det takket være royalty fra innkjøpsordningssalg, samt stipender og vederlagsordninger – som påpekt av formennene i DnF og NFF for et par år siden.
Mitt poeng er at den kompensasjonen nå like gjerne kunne ha blitt gitt for digital gratisspredning, om man hadde begynt å planlegge dette skikkelig for noen år siden. Systemet og pengene er allerede på plass, som Tron Øgrim påpekte på midten av 90-tallet. Mot dette kan det innvendes at en digital bok er langt mer stjelbar og kopierbar enn en analog, til hvilket jeg pleier å svare at norske forfattere flest skulle være så heldige at noen gadd å stjele dem. Hovedproblemet med den eksisterende gratisspredningsmodellen (innkjøpsordningene) er at den faktisk benyttes å lite at det fra Kulturrådet selv har vært foreslått å erstatte den minst brukte (dramatikk) med en digital formidlingsløsning.
Hans Marius: Wiese burde helt klart ha nevnt norske og internasjonale digitaliseringsprosjekter. Nå gjenstår det jo å se hvor tilgjengelige disse til sjuende og sist blir. Jeg snakket med Nasjonalbibliotekaren om det for ikke så lenge siden og fikk inntrykk av at nettopp spredningen til allmenheten var et ullent punkt, både teknologisk, rettighetsmessig og økonomisk. Jeg frykter at vi kan få en ny versjon av det digitale NRK-arkivet, for å si det slik.
Og Moe Skarstein var enda mer uklar i spørsmålet om hva vi gjør med forfattere som er falt i det fri. Håkon Wium Lies poenger i Prosa er gode og allmengyldige – det svært viktig at vår eldre fag- og skjønnlitterære litteraturskatt gjøres tilgjengelig så snart den faller i det fri. Fridtjof Nansen er et eksempel i så måte: tenk på hvor mange gode sitater Wiese kunne ha funnet om hans verker nå var skannet inn og lagt ut?
03/10/2006 at 19:59
Nå er det vel egentlig ikke noe argument, om du smaker litt på det, at “de fleste forfattere skal være glad til om noen gidder å stjele bøkene deres”. Min siste bok er foreløpig solgt i “hele” 417 eksemplarer – jeg er allikevel glad for at de er solgt og ikke gitt bort, og regner vel med at forlaget ikke ville stilt sine tjenester til disposisjon (for de bidrar jo faktisk med noe!) om det var meningen at boken skulle gis bort.
Når det gjelder skjønnlitteratur har de fleste forfatterne hvis bøker finnes i bibliotekene fått honorar for dem også – Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur gjelder jo i utgangspunktet, i motsetning til den for faglitteratur, alle bøker (og så er det riktignok de som “nulles”…). Heller ikke dette er altså gratiseksemplarer.
Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt avhenger i stor grad av at forfatternes opphavsrettigheter håndteres enten gjennom avtaler med opphavsmennenes organisasjoner eller ad lovveien. De som kritiserer forfatter- og opphavsmannsorganisasjonene kan merke seg at det i denne sammenheng ikke er noen som er så positive til dette prosjektet som dem (jupp, jeg arbeider for en av dem). Dette gjelder både planene om å digitalisere pliktavlevert materiale og å bidra til at dette kan gjøres tilgjengelig, riktignok på en slik måte at brukernes og forfatternes interesser ivaretas på en balansert måte. Din egen organisasjon NFF arbeider mye med skisser og modeller for dette om dagen, Eirik!
Hva Nasjonalbiblioteket gjør med “frie” forfattere er opp til Nasjonalbiblioteket selv og ikke forfatterne. Meg bekjent utgjør disse nettopp første fase av digitaliseringsprosjektet – man tar for seg disse i påvente av at avtaler etc. skal komme på plass for de vernede titlene.
03/10/2006 at 20:37
Hvis du har solgt 417 eksemplarer har du faktisk solgt ganske godt, Hans Marius. Og jo, den manglende spredningen av bøker på f.eks. fildelingsnettverk er faktisk et argument. Det handler ikke om jus, men om hvor verdifulle viktige brukergrupper regner kulturprodukter som. For endel av oss som arbeider med barn og ungdom (du vet, de som skal bli morgendagens lesere) er det av stor interesse at det foregår så omfattende tyveri av dataspill, filmer, TV-serier og musikk, mens bøker (med et par genremessige unntak) får være i fred. Vi ser daglig det som åpenbart ikke er like synlig i Rådhusgata og Uranienborgveien: bokas posisjon som fritidsmedium er svak, og den blir ikke sterkere av å være så å si totalt fraværende på nettet.
Ellers: for en viktig del av den norske bokproduksjonen er de offentlige støtteordningene en hovedårsak til at forlagene tilbyr utgivertjenesten. Dette vet jo du svært godt, som jobber for en forening som hele tiden argumenterer for betydningen av mer offentlig støtte. Mitt poeng er at støtten kan brukes smartere enn nå. En mulighet som bør drøftes er at endel tekster som knapt leses på papir gjøres fritt tilgjengelig i digital form, mot at forfatter og forlag beholder dagens kompensasjon og et eventuelt tillegg for tenkt tap som følge av tyvkopiering.
Det kunne i tillegg ha den heldige bieffekten at vi fikk forlag som faktisk håndterer digital publikasjon. Det er som kjent en ting de er sørgelig dårlige til den dag idag, et tiår etter at de forsøkte seg på CD-ROM, og tre år etter at fritidslesing på nett passerte fritidslesing av bøker i antall brukte minutter per dag.
05/10/2006 at 09:31
Nåh, Eirik, det der var old news. Ja, begge de skrekkelige nyhetene har vært meg bekjent i noen år nå. (Jeg leste til og med dine forfattertips lenge før jeg debuterte. 🙂
Det er en viss forskjell på analog og digital tilgjengeliggjøring av tekst, og selv om jeg vet at noen foretrekker å vente til boken er på biblioteket, er det mitt håp at de fleste som har lyst til å lese boken, kjøper den. Og selv om jeg skjønner at man kan være kynisk og tenke “om bare noen hadde giddet å stjele min bok, om bare noen hadde brydd seg så mye om det jeg skriver”, er jeg nok fortsatt litt for ung og fremadstormende til å tro at disse nedslående fakta om forfatteryrket skal gjelde MEG. Jeg sammenligner meg jo helst med bestselgerforfattere, av en eller annen masochistisk grunn.
05/10/2006 at 15:07
> Det er en viss forskjell på analog og digital
> tilgjengeliggjøring
Absolutt. Det er fordeler og ulemper ved begge formidlingsformer. Men etter å ha vært aktiv i en norsk forfatterorganisasjon i over et tiår slås jeg fremdeles av hvor lite opptatt man er av å se de mange fortrinnene digitalisering faktisk har (ekstremt rimelig spredning, lang levetid, søkbarhet, lenkbarhet osv osv). Digitalisering er et problem som må løses, ikke en mulighet til å fornye litteraturen og vinne nye lesere. Det er forresten en hovedårsak til at jeg ikke lenger orker å være aktiv i selvsamme norske forfatterorganisasjon. Man blir rett og slett sliten av dønn reaksjonære holdninger etterhvert…
> Jeg sammenligner meg jo helst med
> bestselgerforfattere, av en eller annen
> masochistisk grunn.
Lykke til med den strategien – du vet at du kommer til å trenge det, ikke sant? 🙂
05/10/2006 at 21:33
Eirik,
Før du ga opp var du selv med på, sammen med meg, å opprette et utvalg i denne reaksjonære foreningen. Hvorfor sjekker du ikke ut hva vi har utrettet det siste året før du feller en slik dom?
05/10/2006 at 22:18
Hans Marius: Du må så gjerne bli provosert av at et erfarent utvalgsmedlem ikke er istand til å sette likhetstegn mellom utvalgsvedtak og en organisasjons praktiske politikk.
Saksfremstillingen angående mitt forhold til utvalget er forøvrig mer kompleks enn du gir inntrykk av, og det vet du godt. Jeg begriper ikke helt hvorfor en jurist velger å spre sin versjon av organisasjonsintern informasjon i et åpent debattforum på nettet, men jeg velger altså å sette strek med dette. Din rolle som ansatt i NFF og min som medlem tilsier at eventuell videre kommunikasjon foregår privat.
“Tenk før du taster” er og blir et av de beste rådene man kan følge på nettet.
06/10/2006 at 12:49
Nok en gang føler jeg at jeg må slå et slag for Gutenbergprosjektet- her legges utallige frivillige arbeidstimer ned for å digitalisere “fri” litteratur- altså som regel klassikere. Til å begynne med vil jo slike prosjekter gjerne dreie seg om velkjente verk, men etterhvert som de utvider seg blir mer og mer ukjente verk innlemmet.
Ellers, når det gjelder faglitteratur på nett vil jeg berømme GAN forlag (Agropub), som mot et årlig abbonnement, gir tilgang til artikler og bøker innen agronomi, og spesielt økologiske dyrkingssystemer. De har også en mengde materiale liggende fritt tilgjengelig. Det er altså ting på gang i faglitteraturbransjen også. Om nå bare de litt større fagbokforlagene kunne se litt mer på en slik modell…
KEE