Forfatteren David Brin har et flammende innlegg til forsvar for BASIC-programmering på Salon.com:
According to the masters of IT, line coding is not a deep-fabric topic worth studying. Not a layer that lies beneath, holding up the world of object-oriented programming. Rather, it is obsolete! Or, at best, something to be done in Bangalore. Or by old guys in their 50s, guaranteeing them job security, the same way that COBOL programmers were all dragged out of retirement and given new cars full of Jolt Cola during the Y2K crisis.
Brins hovedpoeng er at BASIC var så lett å ta i bruk, og så utbredt, at det i praksis var med på å skape en generasjon av programmerere. Jeg kjøper uten videre det poenget, delvis basert på egen erfaring. BASIC var også mitt førstespråk, og selv om jeg etterhvert beveget meg over til FORTRAN, Pascal og Simula, vendte jeg stadig tilbake til BASIC når jeg hadde en kjapp programmeringsjobb å gjøre. Det handler altså ikke bare om pedagogikk for skoleelever, men også om lettvinthet for leilighetsprogrammerere.
Se Opp, min første bok, er utstyrt med stjernekart som ble plottet på grunnlag av data beregnet i et selvskrevet BASIC-program (dette var lenge før Stellarium, KStars og liknende var glimt i sine skaperes øyne). Celestmekanikk og kartprojeksjon er av den typen beregninger som lett lar seg gjøre i linjebaserte språk (derav FORTRANs lange dominans i astrofysikk-miljøet), og FORTRAN-kompilatorer for PC kostet det hvite ut av øyet. Ergo BASIC. Settes innsatsen opp mot inntjeningen (boka er fremdeles i salg, 14 år etter utgivelse), viste det seg å være noen godt investerte timer. 🙂
17/09/2006 at 22:37
10 PRINT “Basic er bedre enn sitt rykte! ”
20 GOTO 10
RUN
17/09/2006 at 22:38
Og jo, jeg mente egentlig “BASIC”.
18/09/2006 at 01:03
Flott at en nogenlunde profilert fyr som Brin tar opp dette i en artikkel—den mye lavere terskelen ved en innebygd BASIC-tolk kontra en standard oppsatt moderne PC uten særlige, om noen, muligheter for lettvint programmering. PCer i MS-DOS sine velmaktsdager (en periode som samsvarte med hjemmedatatiden på 80-tallet og tidlig 90-tall) hadde jo BASICA/GW-BASIC og senere den mer strukturerte QBasic inkludert på DOS-disken; altså hadde man et bortimot like lett tilgjengelig programmeringsmiljø som hjemmemaskinenes innebygde BASICer.
Selv om Linux/BSD-oppsatte PCer har lett tilgang til kompilatorsamlingen GCC, med C, Pascal, FORTRAN, m.m., samt ymse tolkede scriptspråk brukbart lett tilgjengelig, så kommer dette dog ikke i nærheten av et like ‘super-tilgjengelig’ og lavterskels tilbud for vanlige brukere (NB) som hjemmemaskinenes enkle ROM-residente (innebygde) BASIC-tolker engang var.
Med ‘super-tilgjengelig’ menes, som entusiastene så nostalgisk husker, at BASICen spratt fram på skjermen med en gang man slo på maskinen. Selv personer som strengt tatt ikke (visste at de) var interessert i programmering, ble fort klar over at det fantes en relativt rett-fram metode til å få datamaskinen til å løse enkle egendefingerte oppgaver.
Lavterskels går jo på at datidens BASIC, som du nevner, rett og slett var ekstremt lett å sette seg inn i. For uinnvidde: det at det i utgangspunktet var snakk om tolker (interpreterere) og ikke kompilatorer, gjorde at brukeren til å begynne med kunne leke seg og eksperimentere med å gi maskinen enkeltkommandoer ‘rett fra hofta’, dvs uten å lage et program som sådan, og senere lett kunne sette sammen sine eksperimentelle byggeklosser til påfølgende programlinjer, og vips! et progam! 🙂
Min generasjon mannlige* programmerere og systemutviklere—noen og tredveåringene—er for en stor del rekruttert via leking på gutterommet med hjemmedatamaskiner med BASIC. Og det er som kjent ikke så rent få personer det er snakk om, over mesteparten av den vestlige verden pluss Japan.
(* bare å innrømme: det var (og er) ikke så overvettes mange damer som har drevet med dataprogrammering som hobby før de begynte på datastudier som tjueåringer; de er såklart like gode datafagfolk til tross for dette, spesielt på høyere bedriftsnivå innen IT, dvs prosjektledelse og systemering—som etter min utdannings- og bransjeerfaring motiverer flesteparten av jentene mer enn å drive i årevis med detaljpreget programmering/’hacking’. Bare så synd at denne sosiale delen av IT-arbeidslivet ikke har kommet særlig fram i media, i motsetning til bleke ansikter i ensom dataskjerm-glød…)