Linus og Ada får fremdeles et litt forskremt blikk av og til, og det er veldig tydelig at de savner moren (som altså forlot dem). Men det ser ut til at de begynner å venne seg til sitt nye hjem, og etter å ha lekt med føttene mine en stund har de nå lagt seg til å sove under hver sin pute. Det er så man får lyst til å begynne skrive “Lykken er…”-kort. 😉
15/09/2006 at 15:36
Well, hvis det her med bokskriving ikke kaster av seg i lengden, er det vel verre måter å tjene penger på …;)
15/09/2006 at 23:11
For en utrolig nydelig liten pus!
16/09/2006 at 07:12
Men jeg skjønner fortsatt ikke tittelen?
PS: Irriterende! Har mistanke om at det kan være snakk om et utrolig morsomt ordspill som dessverre krever litt mer aktivitet enn det jeg er istand til å få til i mellomøremuskelen 🙁
16/09/2006 at 08:52
Rune: Jeg henspiller på en klassisk KLM-sketsj, der de 55555555555555555555555555yheeeeeeeeez (sorry, der gikk Ada på tastaturet) sang om redsel til “Red Sails in the Sunset”. “Redd VM på ski” er en linje derfra, såvidt jeg husker.