Nick Hornby har et strålende essay om lesing i Daily Telegraph. De fleste bokelskere med lite fritid kjenner til dilemmaet han tar opp: hva gjør man med de mange bøkene man burde ha lest ferdig, men som rett og slett er for kjedelige til at man orker? Som han påpeker:
And boredom, let’s face it, is a problem that many of us have come to associate with books. It’s one of the reasons why we choose to do almost anything else rather than read; very few of us pick up a book after the children are in bed and the dinner has been made and the dirty dishes cleared away.
Hornby er ikke i tvil om hva som bør gjøres:
If reading books is to survive as a leisure activity – and there are statistics that show that this is by no means assured – then we have to promote the joys of reading, rather than the (dubious) benefits. I would never attempt to dissuade anyone from reading a book. But please, if you’re reading a book that’s killing you, put it down and read something else, just as you would reach for the remote if you weren’t enjoying a television programme.
Det er frigjørende når en internasjonalt anerkjent skjønnlitterær forfatter sier det høyt så mange av oss tenker: den seriøse (eller mer presist: selvopptatte) samtidslitteraturen er noe av det første som ryker ut for de fleste av oss, om målet er leseglede. Blotte omtalene av Ørstaviks “kallet – romanen” gir meg en overveldende trang til å gripe fjernkontrollen. Men i likhet med Nick Hornby klarer jeg (ofte) å nedkjempe den, fordi jeg vet at det alltid vil finnes bøker som passer meg, i hylla hjemme eller på biblioteket.
11/09/2006 at 11:08
Hmmmm….. først, la meg anbefale Harold Bloom’s “How to read and why”, hvor han blant annet sier at livet er for kort til å lese dårlige bøker.
Dernest – lurer på om ikke leseplater og elektroniske bokversjoner til lavere priser vil føre til mer “fjernkontroll-lesing”. For ikke å snakke om collaborative filtering software (som allerede har fått meg til å kjøpe mye på Amazon) og etterhvert Pandora-lignende tjenester for litteratur (basert på ikke-menneskelig analyse av innhold).
Som en eller annen sa (da han kikket på samlingen av fjernkontroller i stuen): Vi lever ikke i et kontroll-samfunn, men et fjerkonstroll-samfunn.
11/09/2006 at 11:28
Strålende, og akkurat det jeg prøver å fortelle folk når de blir litt skyldbetynget av å høre om yrket mitt (bibliotekar). For ikke å snakke om egen dårlige samvittighet for alt jeg skulle ha lest! Tror det aller beste er å lese mye forskjellig, så finner man etter hvert styrke til å legge fra seg det som ikke fenger og glede seg desto mer over de man bare må lese ferdig 🙂 Selv har jeg lagt fra meg både Bjørneboe og Perec. Trøster meg selv med at jeg prøvde i hvert fall!
11/09/2006 at 11:51
Har det samme forholdet til Sandemose, Linda. Jeg vet han er god og viktig, men uansett hvor mye jeg prøver, får jeg bare ikke tenning. Han er altså øverst på min liste over Forfattere Jeg Vet Jeg Burde Ha Lest. 😉
11/09/2006 at 12:19
La meg også anbefale The (Complete) Pollysyllabic Spree [1] som det refereres til nederst i artikkelen. Jeg har lest The Pollysyllabic Spree [2], altså første halvdel av Complete.. og synes dette er Hornby på sitt aller beste, dvs. bedre enn hans siste romaner 🙂
1: http://play.com/Books/Books/4-/1014456/The_Complete_Polysyllabic_Spree/Product.html
2: http://vaj.no/2005/03/the-polysyllabic-spree-av-nick-hornby/
11/09/2006 at 14:30
Jeg må innrømme at jeg er ett stabeist og før, altså før jeg fikk barn og hadde mye tid, leste jeg alltid ut alle disse bøkene “man burde ha lest”. Jeg prøvde alltid å velge de “beste” bøkene blant de “man burde ha lest”, men av og til bommet jeg jo – det ble noen lange kvelder. Nå har jeg knapt tid til å lese uansett, så jeg skjønner ikke problemet 🙂
PS! Aldri inkluder øktvariabler (session ID) i en URL – altså burde du lenket til http://www.telegraph.co.uk/core/Content/displayPrintable.jhtml?xml=/arts/2006/08/20/svhornby20.xml
11/09/2006 at 14:51
Rangahathan sa noe om rett bok til rett person til rett tid…
Og da handler det vel også om å gi seg selv rett til å legge fra seg boka når den blir et ork å lese? Det er flott at Hornby (og andre) skriver om lystlesing! Det er allikevel altfor mye pliktlesing.
13/09/2006 at 09:20
Daniel Pennac har skrevet en morsom og fin bok: “Som en roman : om gleden ved å lese”, hvor nettopp det å få lov til å stoppe midt i en bok er et sentralt tema. Boken handler mye om hvordan voksne dreper leselysten hos barn og ungdom nettopp ved å kreve at de skal fullføre en bok de ikke liker eller at det finnes bøker de MÅ lese. Burde være pensum for foreldre, bibliotekarer og lærere.