Hans Fredrik Dahl oppsummerer Gaarder-debatten temmelig presist i et intervju i dagens Dagsavisen:
Forfatter er man fordi man har gitt ut dikt, noveller eller en roman – ikke fordi man kan noe om Midtøsten [.] Men nå setter mediene ulike forfattere opp mot hverandre. Det er like begredelig lesning som det Jostein Gaarders kronikk var i utgangspunktet. Resultatet er at alt bare blir mer villedende. Nei, det er fagbokforfatterne som må redde Gaarder ut av den fella han har greid å rote seg inn i. Det er de som må komme med de klare argumentene.
Oppdatering: Akkurat da jeg trodde det ikke var mulig å si noe dummere i denne debatten, klarte sannelig Wiesenthal-senteret det. Godt gjort.
09/08/2006 at 10:14
Heh, det var mer interessant å finne i den artikkelen — er ikke dette en pussig fallitterklæring?
“Torbjørn L. Knutsen, professor i statsvitenskap ved NTNU i Trondheim, mener skjønnlitterære forfattere kan skrive ting som fagbokforfattere ikke kan.
– Akademikere omgis av mye politisk korrekthet og sterke interesser. Det er mange saker vi ikke kan skrive noe om selv om det er empirisk belegg for det, og Israel er en slik sak.”
15/08/2006 at 09:34
Regner med at du har fått med deg at direktøren for Wiesenthalsenteret slett ikke sa at Gaarder har alzheimer. Kommentaren ble visst diktert på en dårlig mobillinje fra et bomberom.
(http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/midtosten/article1421726.ece)
Egentlig mente han å si at Gaarder lider av “amnesia” (ja, selvfølgelig. Ordene er jo så like at det er lett å høre feil. De begynner i hvert fall begge på a) …
Nå forventer jeg at han snart kommer med en uttalelse der han sier at han slett ikke sa amnesia (og han vi gjerne be alle med varig hukommelsestap om unnskyldning for at han noengang sa det – hvis de da husker hva han sa).
Det han mente var “anemisk”. 😉
15/08/2006 at 20:50
Jeg la merke til den, ja. Og merket meg også at han beklaget misforståelsen overfor Alzheimerpasienter og deres pårørende. Saklig nivå. Jostein har fått nok bank for denne saken nå – han har innrømmet hvor dårlig den første kronikken var i den neste. Ellers ser jeg at Günther Grass effektiv satte en stopper for den begynnende bølgen av kritikk mot Jostein i Tyskland (som litterært sett er hans egentlige hjemland – der er han fremdeles megakjendis). Det er liksom noe med medlemskap i SS som slår en rotete kronikk… 😉