Det er med krigen i Midtøsten som med de fleste andre situasjoner: bloggosfæren gir perspektiver mainstream-media (og da særlig norske) rett og slett ikke får med seg. For eksempel Whiskey Bar, som trekker trådene til Neil Sheehans svært gode skildring av Vietnamkrigen, A Bright Shining Lie, for å gi en forståelse av hvordan en så velutrustet og presumptivt -utdannet hærstyrke som IDF kan bli tatt på senga og deretter gjøre det mest kriminelt kontraproduktive som tenkes kan om målet virkelig er å svekke Hizbollah.
Ifølge Whisky Bar sliter ikke IDF bare med hybris, men også med en overdreven tro på høyteknologi og den kombinasjonen av forakt og selvforakt som rammer konvensjonelle hærer som trekkes inn i vår tids fjerdegenerasjonskriger. Liksom amerikanske tropper i Irak er israelerne i Libanon sine motstandere fullstendig militært overlegne. De er faktisk så overlegne at de før eller siden havner i samme situasjon som amerikanerne i Irak, et demotiverende dilemma som uttrykkes presist i dette intervjuet med professor Martin van Creveld (forfatteren av mye omtalte Transformation of War) :

The problem is that you cannot prove yourself against someone who is much weaker than yourself. They are in a lose/lose situation. If you are strong and fighting the weak, then if you kill your opponent then you are a scoundrel… if you let him kill you, then you are an idiot. So here is a dilemma which others have suffered before us, and for which as far as I can see there is simply no escape.

Intervjuet med van Creveld er gjort i 2002, så han snakker først og fremst om hvordan palestinerne (ja, palestinerne) kan gå seirende ut av en tilsynelatende håpløst asymmetrisk konflikt. Men det han sier er like relevant idag: israelerne kan velge å bombe Libanon tilbake til steinalderen for så å trekke seg sør for grensen, og derfra bevitne at Hizbollah og/eller syriske tropper fyller maktvakuumet som oppstår i kaoset som Israel har skapt. Eller israelerne kan bli stående i landet, og på ny synke ned i morasset de trakk seg ut av så sent som i 2000. Taper gjør de åkke som. Vinner gjør først og fremst disse herrene.