Okei, Jørn Helge og Andreas: jeg gjorde som dere anbefalte, trykket på Upgrade i går kveld og lente meg tilbake. Etter halvannen time var Ubuntu “Breezy Badger” oppgradert til “Dapper Drake” – på et vis. Den vanlige brukerkontoen min kræsja ved innlogging, og jeg kunne raskt fastslå at det antagelig skyldtes de mange små og store spesialtilpasningene og hjelpeprogrammene jeg hadde installert. Deretter begynte moroa: drøssevis med applikasjoner manglet, lydkort og harddisk nummer to ble ikke gjenkjent, og rotpassordet fungerte ikke lenger, slik at gjestekontoen (som fungerte) ikke lot meg opprette nye brukere eller få tilgang til min gamle konto. Fun fun fun.
Etter å ha dilla rundt en stund gikk jeg til Plan B, installerte fra CD og var oppe og kjørte en årntli fullverdig Dapper Drake etter tre kvarter. Deretter kjørte jeg det geniale skriptet Automatix, som på ti minutter installerte alt som skal til for at en PC skal oppleves som en PC (støtte for MP3, videoformater, DVD, flæsj, Java osv) Moralen er en enkel en, alle barn: prøv gjerne en snasen oppgraderingsrutine, men sørg alltid for å ha en verifisert install-CD liggende. Og Linux skiller seg ikke fra Windows i dette: etter noen måneder blir det programvarespaghetti, og da er det ofte enklest å starte fra ny frisk. Zæpp, zæpp. Det er da man virkelig finner ut hvor smart det er å ha operativsystem og brukerkonti på separate partisjoner. Jeg hviler kassen min.
13/06/2006 at 10:25
Si meg, er Automatix en veldig godt bevart hemmelighet? Det har gått en tråd på news i ukesvis nå, om hvor umulig Ubuntu (og andre Linuxer) er siden det mangler MP3, Flash og Javastøtte i en ren installasjon. Enkelte sliter visst veldig med å få det installert, også.
Jeg må innrømme at Automatix var nytt for meg, men det vil nok testes ut når DD skal inn hos meg.
13/06/2006 at 10:41
Du sier noe: man finner en del informasjon på ubuntuforums.org, for eksempel i denne tråden. Automatix har også sitt eget nettsted. Jeg mistenker at den lave profilen skyldes det faktum at Automatix installerer en drøss med programmer og kodeker som ikke er åpne, og som i et par tilfelle (bl.a. DVD-dekrypteringsbibliotekene) er så lite lovlige i USA at du må klikke på en disclaimer. Automatix gjør ikke noe man ikke kan gjøre for hånd, men det sparte meg for en masse tastearbeid med apt og googling etter filer. Selvsagt er det folk som har hatt problemer – vi snakker om et ganske omfattende skript som laster ned, lagrer, konfigurerer og flytter på hundrevis av filer. Tipper det hjelper å kjøre Automatix rett etter en ren Dapper-install. Jeg har en også sterk mistanke om at det hadde kræsja stygt med den oppgraderte versjonen jeg hadde først. 🙂
13/06/2006 at 15:08
Bra det løste seg til slutt!
Forresten, er du helt sikker på at problemet ikke skyldes PEBKAC? 😉
13/06/2006 at 18:06
Setningen “jeg kunne raskt fastslå at det antagelig skyldtes de mange små og store spesialtilpasningene og hjelpeprogrammene jeg hadde installert” tyder vel på at jeg tar min del av skylda, oder? Nå var det jo ikke slik at jeg kastet bort halvannen time – det var minimalt med brukerinteraksjon. Får bare huske for fremtiden at vi som faktisk brukertilpasser et OS på alle bauger og kanter, og installerer et bredt spekter av programvare (fra Celestia til Hugin i mitt tilfelle) ikke kan regne med enkle oppgraderinger.
15/06/2006 at 10:07
Nja, jo, den kommentaren min var vel muligens litt kjapp og syrlig 😉 Ha en feilfri Dapper-fremtid!
Andreas (med ny og innholdsfri webside)
21/06/2006 at 11:51
“This is Linux Country. On a quiet night,
you can hear Windows machines reboot.”
Hm. Det er jo selvsagt ikke så enkelt som din lille relkamesnutt. Selv om det er markert mykere og enklere enn produkter fra Macrohard.
KEE
21/06/2006 at 12:19
Hehe. Nå må det jo sies at jeg nok ikke er en gjennomsnittlig PC-bruker: de fleste Windows-brukere jeg kjenner kjører på den preinstallerte versjonen som fulgte med maskinen de kjøpte. De reinstallerer aldri, og kommer til å gå over til Vista når de bytter maskin. Greit nok, men jeg pleide å reinstallere Windows jevnlig for effektivitetens skyld den gang jeg brukte M$ (hvor godt det funker på XP vet jeg ikke, men på W95/98 hjalp det sterkt på ytelsen).
Slik ble jeg kvitt angsten for å installere et operativsystem, og nå er jeg hekta på “bleeding edge”-versjoner av Linux med alt det innebærer av mekk og styr. Jeg kunne altså ha levd lykkelig med en tre år gammel, stabil distro, og konsentrert meg om å jobbe og lytte etter Windows-rebooter, men hvor er moroa i det? Ellers skal det sies at det aldri har gått kjappere å få på plass all programvaren jeg trenger i jobbsammenheng. 😉