VG har oppdaget det vi som bor på Tøyen har visst lenge: sesongen for pakistansk mango er i ferd med å bli litt av en begivenhet i vår del av Oslo. Fra den ene dagen til den andre blir alt fra frisører til kiosker også mangoforhandlere, og omsetningen er tydeligvis strålende. Ifølge VG importeres det 445 tonn mango fra Pakistan hvert år, og mye av den selges kassevis. Det blir litt i overkant hjemme hos oss, men det går fort en kilo når jeg er ute og handler…
Hva er det som gjør den pakistanske mangoen så spesiell? Først og fremst at den modnes på treet før den plukkes, i motsetning til den brasilianske som selges i vanlige dagligvarebutikker. I tillegg er den mindre av størrelse (såpass at det kan være vanskelig å lage et velformet mangopinnsvin), gulere og – dette er viktig – langt mindre trevlete enn annen mango. Alt i alt en bedre mangoopplevelse, og nok et argument for å ta turen til Grønland – en perle i Oslo på så mange måter. 🙂
11/06/2006 at 20:28
Ja noe bra har pakistanerne brakt med seg. Moden mango. I Rio de Janeiro hadde de en gate som kaltes mango-street. Det var også snakk om modning. Men Eirik du har en sprelsk blogg i motsetning til så alt for mange. Du rører og roter med litt av hvert. Som kan få en til å trekke på smilebåndet og til å bli litt alvorlig
11/06/2006 at 21:11
Vel, jeg mener nå at pakistanerne har tilført landet (og strøket jeg bor i) mye godt, men det er en annen diskusjon. Ellers takk for informasjonen om mango street, og for hyggelig omtale av bloggen – jeg prøver å blogge noe for enhver smak, og da blir det “eklektisk”, som man sier på forfatterspråket. 😉