Worldchanging skriver om Negropontes hundredollarsPC, og forsøker å avklare noen misforståelser. Nei, dette blir ikke et billig alternativ til en bærbar PC. Maskinen er ment å brukes av barn i grunnskolen, noe som avspeiler seg i størrelsen på maskinen, tilgangen på minne og lagringsplass og ikke minst tastaturet. Det er bare 60 % av størrelsen til et normalt tastatur, og har “kalkulatoraktige” taster ifølge artikkelforfatteren. Han er forresten mest imponert av skjermhengselet. Som eier av en Zaurus SL-C3000, som har samme løsning, er jeg hjertens enig. Med en kjapp vribevegelse forvandles en datamaskin med tastatur til en leseplate for ebøker, et svært viktig bruksområde for hundredollarsmaskinens tiltenkte målgruppe.
Artikkelen forklarer også hvorfor sveiva ble fjernet fra konstruksjonen. Det handler dels om at mennesker er dårlige energigeneratorer (muskelgruppene i armene er spesielt lite velegnet i så måte), dels at ergonomien i en sveiv festet på siden av maskinen blir dårlig for små brukere. At Kofi Annan klarte å brekke av et sveivhåndtak, hjalp sikkert ikke på troverdigheten. Isteden har man gitt maskinen en strømforsyning som tåler store svingninger i ladestrømmen, og overlatt produksjonen til brukernes kreativitet. Uansett er strømforbruket imponerende lavt, sammenlignet med konvensjonelle PCer:

When the machine is not in active use, it can act as a mesh node, helping maintain a connectivity cloud over a village or school while drawing only 0.5 watts – the wireless subsystem (a Marvell chip with 100kb of RAM) operates independently of the main processor and can forward packets with the CPU shut down. The machine draws a similar amount of power in ebook mode, using a black and white display. […] With the processor and color screen in action, the laptop draws 2 to 2.5 watts.

Det er forøvrig denne maskinen medieprofessor Helge Rønning nylig omtalte som mindreverdig i et intervju i “Ny Tid”. Så var det det med normal og professoral toskeskap igjen, da… 😉