…er utvilsomt Carl I. Hagens uttalelse om Manuela Ramin-Osmundsen:
Er man innflytter fra et annet land med masse familie og røtter og annet et annet sted, kan det i konflikter reises spørsmål om hvor man har sin lojalitet.
Den er bisarr fordi personen i fråga er fransk statsborger, et europeisk land hvis borgere allerede har fri tilgang til Norge. Påstanden om mulige lojalitetsproblemer blir dobbelt meningsløs i en sak som faktisk handler om asylsøkende kurdere (et folkeslag som geografisk sett er like fjernt fra Frankrike som Norge). Og hva slags konflikter sikter egentlig Hagen til? Mener han at en fransk statsborger ansatt i en norsk statsetat i situasjoner hvor det hersker uenighet om lovfortolkning (som tilfellet er her), er troende til å føle sterkere lojalitet med fransk lovfortolkning?
Selvsagt mener han ikke det. Og det er her Hagens retoriske mesterskap viser seg. Han sier ikke at han reiser spørsmål om lojaliteten, men at man kan reise spørsmål. Og ved å kvalifisere det med “reises spørsmål”, behøver han ikke å dokumentere at folk med utenlandsk pass faktisk er en risiko for et lands statsadministrasjon. Samtidig greier han effektivt å gi uttrykk for det hundretusener av nordmenn tenkte da utnevnelsen av Ramin-Osmundsen ble kjent: “Hvordan kan vi stole på at en brun dame med utenlandsk aksent vil holde brune utlendinger ute av landet?” Når utenriksministeren griper fatt i dette poenget, kan Hagen spille indignert mobbeoffer – en rolle han har perfeksjonert gjennom sine mer enn 30 år i politikken.
Jeg er norsk med utenlandsk pass, og kan ikke si at jeg føler meg personlig fornærmet – i mine øyne har Carl I. Hagen aldri hatt injurierende kraft. Derimot skuffer og bekymrer det meg at ikke Hagens kommende samarbeidspartnere (de tre små dvergene på borgerlig side) er like klare og tydelige som Aftenposten var idag. For dette handler ikke bare om hva nordmenn mener om utlendinger, men også om hva vi som av ulike grunner har beholdt våre utenlandske pass føler om det å bo og arbeide i Norge (intet lite poeng i et dynamisk, internasjonalt arbeidsmarked).
For meg har det britiske passet vært et sentimentalt bindeledd til min fars fødeland, og til en viss grad en politisk demonstrasjon (vil ikke Norge inn i EU, skal jeg i det minste være EU-borger). Men tilspissingen av innvandringsdebatten i Norge har faktisk gitt meg et nytt perspektiv: de senere årene har jeg så smått begynt å tenke på passet som en mulig nødutgang, en vei vekk herfra om det skulle bli for ille. Når Norges mistro mot utlendinger øker, øker også utlendingers mistro mot Norge. Blir vi blir regnet som potensielt illojale, så styrker ikke det vår følelse av lojalitet. Og kjenner jeg ham rett, var også det Hagens hensikt med utspillet.
Oppdatering: Der kom endelig Erna Solberg på banen, med et klart og tydelig utspill. Bra!
02/06/2006 at 21:20
Og så jeg (og mange med meg) som håpte at mannen skulle moderere seg når han fikk galleons-verv på Stortinget…
Vi kan riste på hodet, og smile overbærende av denne klovnen.
Det som er skremmende er imidlertid at hans demagogiske oppgulp faktisk går hjem hos mange, og at han blir betraktet som en barrikadekjemper og garantist for “norsk” kultur. (beklager, kommenterte gal post!)
02/06/2006 at 21:28
Så ser man på TV2-nyhetene (det eneste alternativet nå 🙂 at han forsøker å snakke seg bort fra Ramin-Osmundsen, og isteden snakker om at det er pakistanere og tyrkere som må holdes unna lederjobben i UDI. Hvilket vanskelig kan tolkes som annet enn et forslag om kvotering på etnisk grunnlag (“Søkere med bakgrunn fra land med få innvandrere til Norge vil bli foretrukket”), fra partiet som tradisjonelt er mot kjønnskvotering.
03/06/2006 at 08:46
Hagen (og Frp) har aldri følt noe særlig behov for konsekvens eller prinsipialitet. En person som kjenner Hagen (en meget respektert og kjent norsk politiker) sa engang til meg at Hagen aldri har hatt en egen mening i sitt liv – at han bare snur kappen etter vinden. Og som du påpeker, Eirik, gjerne på tvers av egne “prinsipper”.
Hele greia er til å bli kvalm av – særlig måten Hagen først slenger dritt og avslører seg, deretter spiller den fornærmede og krever unnskyldning. Ynkelig.
03/06/2006 at 10:19
Sant nok. Nå som flere politikere enn utenriksministeren kommer på banen, blir forresten Siv Jensens fravær ganske påfallende. Får nok en gang inntrykk av et parti hvor alle tier når partieieren taler.
03/06/2006 at 12:50
Jeg har lagt merke til fraværet av Siv Jensen. Jeg tipper at Hagen får rollen som “den som sier det som det er” fremover, og så kan Siv Jensen fremstå som den litt modererte, spiselige utgaven.
03/06/2006 at 12:51
“Hvis det er slik at noen toppstillinger i staten ikke lenger er embetsmenn”, sier Carl I. Hagen. Nå har man vel prøvd så godt man kunne å fjerne slike embedsmennsstillinger fortløpende siden slutten av åttitallet, så at Hagen ikke har fått med seg dette, skulle tyde på at noen har sovet i timen.
03/06/2006 at 14:58
Utenriksministeren har jo forsøkt å forklare Hagen dette, og mer enn antydet at det er problematisk at Stortingets visepresident mangler denne kunnskapen. For egen del er jeg sikker på at Hagen får tilgivelse av egne velgere – så lenge han passer på å si ting som: “Det skulle ta seg ut om vi hadde satt sammen en ledergruppe i UDI bestående av en pakistaner, en marokkaner, en ghaneser og en fra Sri Lanka til å vurdere hvem som skal ha inngangsbillett til det norske samfunnet”.
04/06/2006 at 01:08
Min farmor var svensk…
04/06/2006 at 01:12
Det at Hagen kjem med ynkelege utspel og er for feig til å innrømme det er ikkje noko nytt. Han har dessutan ein måte å uttrykke seg på der han kan skjule seg bak diverse ord, uttrykk og formuleringer som gjev honom større tyngde, slik t som “fedreland” og “grunnlovsstridig”.
Men det som skuffar med mest er at alle dei andre politikarar som f.eks. Erna, som stadig vurderer Hagen og hans likesinna som “stuerene” partnarar i politikken. Hagen og FrP har heile tida vist seg å halde seg til sin linje om “det skal være mest mulig frihet for meg og mine, og flest mulige begrensninger (via lover og reglar) for alle som eg ikkje likar. F.eks mørke og einslige mødre.
Eg håper at nokre av dei vi har valgt inn i styre og stell våkner til dei kalde fakta og handler utfrå det.
04/06/2006 at 01:39
Elin: Hvordan kan man la en person med din bakgrunn ha ansvar for å gi gode, norske ungdommer kunnskap og kultur? Før man aner ordet av det har du sneket inn en svensk bok blant alle de nasjonale. * hutre, hutre *
Gautam: Er selvsagt helt på linje med deg. Hagen er et særlig stort problem for partiene som blir nødt til å samarbeide med (kanskje tilmed danne regjering med) FrP etter en eventuell borgerlig valgseier i -09. Afshan Rafiqs uttalelse idag viser hvor vanskelig dette kommer til å bli for Høyre – forhåpentligvis vil man få en avklarende debatt i årene som kommer. Partiene trenger det, velgerne trenger det, demokratiet trenger det.
06/06/2006 at 11:53
Og kanskje Støre kan overtales til å fjerne de siste rester av krav til innfødinghet i UD med det samme? De har visst åpnet døra på gløtt for unge mennesker som har bodd i utlandet mer enn et år eller to gjennom livet nå, men statsborger må man ennå være der i gården, og full dokumentasjon av utenlandsopphold må man ennå gi, for det kan jo være at man har snakket med for mange utlendinger til å kunne trygt sendes der ut i verden…
http://www.dep.no/ud/norsk/dep/aspirantopptaket/bn.html
11/06/2006 at 20:39
Jo det tenderer til rasisme. Men han har jo poenger. Hvilke land har besluttende toppbyråkrater født og oppvokst i “utlandet” Japan? Kina? USA? Russland? Tyskland? Frankrike? Osv. Egenart er noe vi normalt forsøker å verne litt og vi har tillit til de som vurderer som “folkestrømningene”. Vi har mest tillit til de som forstår verden på vår måte, og kommuniserer med vårt selv, som kan være norsk eller portugisisk osv.
Vi kommer ikke forbi at han har flere poenger, selv om de fleste av oss ville uttrykke oss litt mer indirekte.
11/06/2006 at 20:56
I likhet med utenriksministeren har jeg ingen problemer med å se at folkevalgte, regjeringsmedlemmer og høytstående embedsmenn bør ha norsk statsborgerskap. Vi utlendinger har jo ikke stemmerett til Stortingsvalg, og dermed blir det ganske meningløst å satse på høye politiske verv (et ganske annet spørsmål er statusen til de mange som har dobbelt statsborgerskap, og dermed stemmerett).
Det problematiske i Hagens utsagn er dels det rent saklige (Ramin-Osmundsen var ikke utnevnt til embedsmann, men beskikket til en åremålsstilling), dels ordlyden: han sier ikke at problemet med utlendinger f.eks. er manglende kunnskap om norske forhold, men at det å være utlending i seg selv disponerer for illojalitet. Og han begrunner det ikke. Jeg kunne her ha pekt på nyere norsk historie, som viser at det ikke trengs utlendinger for at landet skal svikes (Treholt, Galtung Haavik og noen titusener norske NS-medlemmer under annen verdenskrig er nærliggende eksempler).
Men kanskje vi heller burde ta utgangspunkt i vår egen tid, som preges av et stadig mer internasjonalisert arbeidsmarked. Ved å utelukke utlendinger fra alle høyere stillinger i staten, som Hagen ser ut til å gå inn for, sørger vi effektivt for å hemme offentlig sektor enda mer i forhold til privat – i næringslivet har man forlengst innsett nødvendigheten av å hente inn kvalifisert arbeidskraft utenfra. Konsekvensen av Hagens utspill – dersom det skulle bli fulgt opp – ville uansett være flere påbud og forbud. Ikke rart at partiet trekker så mange gamle Ap-velgere.