Ifølge Dagbladet har jeg den nest mest etterlengtede jobben i Norge, bare slått av pilotyrket. Hvorfor så mange drømmer om å bli forfatter? Det har visstnok noe med frihet og individualitet å gjøre (lønnsnivået kan det umulig være, selv om det ville hjelpe om flere av dem som drømmer om å skrive ble flinkere til å lese…) For en virkelighetssjekk anbefales ellers en titt på nummer 10 på lista over menns drømmejobber. 😉
29/05/2006 at 14:47
Jeg syntes nummer sju var mye morsommere, som “jobb” betrakta 🙂
29/05/2006 at 17:46
Meir overraskande er det vel kan hende at “Lærer/Lektor o.l.” rangerer som nummer 3 samla og blant menn?
Jojo, så har eg eit ettertrakta mannsyrke, då.
29/05/2006 at 18:12
Pensjonist, forfatter, astronaut og lærer: jeg tipper resultatene er et salig sammensurium av rene dagdrømmer og mer bevisste ideer om hva man burde gjøre (altså ikke bare drømmejobb for en selv, men for samfunnet i sin alminnelighet). For et par år siden spurte Univero Fishnet norske tenåringer hva de hadde lyst til å bli, og hvilke jobber de mente var viktige for samfunnet. Interessant omvendt proporsjonalitet der, gitt: jobbene de hadde mest lyst på (skuespiller, programleder, journalist) scoret lavest på skalaen over viktighet. Og omvendt: jobbene de hadde minst lyst på (sykepleier, lærer, barnehageassistent osv) scoret svært høyt på viktighetsskalaen.
30/05/2006 at 09:42
Jeg har tydligvis ikke en drømmejobb, selv om jeg mener at jeg har det selv. 😉
30/05/2006 at 10:17
Jeg er litt overrasket, jeg… Er det virkelig bare jeg som vil bli pornostjerne??? Eller går dette under skuespiller, som ranket helt ned på 16. plass? 😉
30/05/2006 at 10:26
* konstaterer at spamfilteret slapp gjennom p-ordet *
Skal man tro Louis Theroux’ “Weird Weekends”-reportasje fra pornobransjen i LA, er det ikke mye å trakte etter. Det finnes visstnok færre heltids mannlige pornostjerner enn heltids astronauter på kloden, og det handler i stor grad om flertallets manglende evne til * host * å heise flagget i flombelysning og med fullt filmcrew tilstede. 😉
30/05/2006 at 17:27
…og de som kommer gjennom nåløyet klarer sikkert ikke å “heise flagget” UTEN flombelysning og fullt filmcrew.
Når vi er inne på drømmeyrker, har du generelle oppfatninger av sammenhengen mellom forfattere som beskriver flaggheising i stor grad i sine bøker kontra de samme forfatteres evne (og anledning) til flaggheising i det virkelige liv? 😉
30/05/2006 at 17:51
Biografiene om Mykle og Bjørneboe har viet dette altfor lite oppmerksomhet, i mine øyne. 😉 Ellers er det jo i dine hjemtrakter at en eventuell korrelasjon lettest kan settes på prøve: de neste dagene kommer allehånde skrivende mennesker til å rave rundt i Lillehammer. Hansken er kastet…
31/05/2006 at 21:04
Skulle gjerne gjort noen elevøvelser på området, men noen andre får ta på seg å undersøke flaggstengene til bokskrivere og bokhandlere som måtte tråkke rundt på de trakter. For jeg er ikke der! Ta meg heller med på neste hagefest, så kan jeg gjøre litt research der istedet. 😉
31/05/2006 at 21:48
Hagefesten du tenker på er forbeholdt ordentlige forfattere, som Vibeke Løkkeberg, Kjell Magne Bondevik og prinsesse Bärtha. Jeg er aldri blitt invitert dit (sa han bittert 😉
01/06/2006 at 09:49
HVA??? Mener du at Vibeke Løkkeberg, Bärtha Louie og Kjell Magne… På hagefesten? Foran alle de andre gjestene? *Løper for å ringe hver eneste bildzeitung i Tyskland* 😉
Selektiv persepsjon? Moi?
01/06/2006 at 12:17
“Hagefesten du tenker på er forbeholdt ordentlige forfattere, som Vibeke Løkkeberg, Kjell Magne Bondevik og prinsesse Bärtha. Jeg er aldri blitt invitert dit (sa han bittert ;-)”
Ikke vær bitter, Eirik. Aschehougs hagefester er drit kjedelige, uansett. Nei, jeg har aldri vært på en, men *veit* det bare.
Gi ut ei bok på Cappelen og bli invitert til høstfesten deres på Stortorvets gjestegiveri.
Blir det for kjedelig der (og det blir det sjelden) er det go-go-bar i kjelleren. Kanskje du møter Betrand Besigye der. 😉
01/06/2006 at 12:18
BeRtrand – for ordens skyld.
01/06/2006 at 12:25
Høstfesten rocker og ruler, det er sant. Og om man ikke møter Bertrand i kjelleren, er det bare å stikke innom BådeOg produksjonsselskap (som i tillegg til “Superstreng” lager “Zulu” med Bertrand som fast gjest) – der er han ofte å se i resepsjonen, mumsende på en appelsin, i vennlig passiar med alt folket.