Lørdag for en uke siden kjørte Dagsrevyen en ludditisk reportasje av det slaget man til tider finner i “Norge Rundt” (du vet, hest er egentlig bedre enn traktor). Temaet var et kurs i nålehullsfotografering som holdes av en (nå veldig grundig promotert) fotobutikkeier i Bergen i anledning World Pinhole Photography Day, og vinklingen var at fotopapir av det gamle, gode slaget nå engang var best. Det reportasjen unnlot å nevne (hvorfor ødelegge et billig poeng?), er at nålehullsteknikken ikke krever fotografisk papir og kjemisk fremkalling. Bildet fra en nålehullslinse kan like gjerne projiseres mot et papirark (en trygg metode for observasjon av solformørkelser) eller mot brikken i et digitalt speilreflekskamera. Er man observant, er det også mulig å se bilder fra helt naturlige nålehullskameraer. “Naturen var først ute” hadde vært et like åpenbart antiteknologisk poeng, og i dette tilfelle hakket riktigere. 😉
09/05/2006 at 14:57
Vi burde alle gå tilbake til ordentlig store camera obscura (som jo er nålhullsfotografi- med en kunstner med lerret pent plassert på pidestall inni).
Klart best- du får til og med en signatur nederst på bildet som om hundre år kanskje er verd mange milloner.
Apparatet er også høyst mobilt så lenge du velger en røslig kunstner som kan bære med seg ruklet selv.
Desverre er ikke lukkertiden allverdens, men med en øvet kunstner burde dette skjelden være ett problem.
KEE
11/05/2006 at 22:11
Dessuten er kunstnere så billige i drift, vet du. 😉