…brukes som en ironisk beskrivelse av en “infodump”, en ofte brukt teknikk i science fiction-litteratur (og tidvis også fantasy). Kort fortalt er det en enkel løsning på problemet med å introdusere leseren til en fantasiverden med få kjente holdepunkter. Jed Hartman oppsummerer infodumpens hovedtrekk i form av en infodump. En rekursiv infodump, intet mindre:

And yet, I had to admit to myself, sometimes infodumps are presented well. The best infodumps I had seen were generally presented as narrative, told directly to the reader, without explicit attempts to disguise them as dialogue or thoughts. Then, too, sometimes they took the form of encyclopedia or dictionary entries, though that was a technique that could easily be overused.

Har nettopp fullført Greg Egans Diaspora, hvor den sistnevnte teknikken er brukt med hell: samfunnet av digitale organismer som skildres i denne romanen er så mangefasettert og fremmedartet at forfatteren rett og slett ikke makter å flette alle forklaringene inn i handlingen. Isteden presenterer han alle kjernebegreper i en egen ordliste bakerst i boka. Alt er lov, bare det fungerer.