I siste nummer av NFF Bulletin, medlemsbladet til Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening, presenteres konklusjonene fra et notat laget av folk fra NFF og LINO (dessverre ikke gjort tilgjengelig, så jeg tar forbehold om at fremstillingen i bulletinen er riktig). Utgangspunktet er at man tar utfordringen fra Google Book Search (tidl. Google Print) høyst seriøst. Man ønsker å “sikre vår kulturarv mot digital googlifisering og engelskspråklig dominans på verdensveven” ved å ta initiativ til en nasjonal, digital bokbase som skal inkludere alle utgitte verk mellom to permer.
I notatet er det gjort beregninger av antall norske bokverk som må skannes inn, og man kommer til at det totalt dreier seg om 400 000. Av disse er 100 000 falt i det fri, 240 000 er beskyttet av opphavsretten men er ikke å få kjøpt, og 60 000 titler er både beskyttet og blir kommersielt utnyttet. Dette stemmer godt med internasjonale anslag, som tyder på at minst 80 % av alle utgitte åndsverk er utilgjengelige for publikum – i seg selv den viktigste årsaken til å digitalisere disse verkene. I notatet tas det også til orde for at Nasjonalbiblioteket skal ha ansvaret for et slikt digitalt bokdepot, det vil i så fall samsvare godt med NBs erklærte langsiktige strategi.
Det blotte faktum at utspillet kommer hilses velkommen av en som i årevis har tatt til orde for at noe måtte gjøres, og ved første øyekast virker det både fremsynt og dristig. Fremsynt fordi en norsk forfatterforening endelig innser at fremtiden faktisk vil bli digital, dristig fordi det tas til orde for å tilgjengeliggjøre hele bøker. Google Book Search er i så måte mindre langt mindre ambisiøst: som navnet antyder handler det om å gjøre bøker søkbare og vise et utdrag av teksten som gir treff, mens salg og utlån blir overlatt til andre aktører. Men ingen roser uten torner og alt det der, og et viktig ankepunkt mot NFFs forslag finnes i denne uttalelsen :
Ved å opprette et digitalt depot får man en ressursbank til rådighet, som både kommersielle og ikke-kommersielle prosjekter vil kunne dra nytte av. En trygg rettighetsforvaltning er en forutsetning for et slikt digitalt depot – slik at rettighetshavernes interesser sikres, dessuten kan man utløse rasjonaliseringsgevinster, vitenskapelige og kunstneriske verk kan tilpasses en digital brukervirkelighet, gjennomføringen av kommersielle prosjekter kan forenkles, kultur-, språk- og utdannelsespolitiske hensyn kan ivaretas, og man kan oppfylle nasjonale bevaringsbehov når det gjelder digitale dokumenter. Dette er googling på norsk.
Man får tilgi at utvalget bak notatet åpenbart ikke kjenner betydningen av ordet “googling” i norsk dagligtale, eller at det gjør prosjektet avhengig av “trygg rettighetsforvaltning” (som ikke finnes nå og kanskje aldri vil finnes). Verre er det å godta begrunnelsen for at det offentlige skal bruke 36 millioner kroner årlig i 12 år fremover, når det ikke sies noe om publikumstilgang og ordet folkebibliotek er påfallende fraværende. Den ullent definerte brukergruppen “kommersielle og ikke-kommersielle prosjekter” gir følelsen av at man kan ende opp med en bokversjon av det digitale NRK-arkivet som allerede fins i Mo i Rana – en fantastisk ressurs som finansieres av norske lisens- og skattebetalere, og som er utilgjengelig for de samme.
Hvis et digitaliseringsprosjekt skal rettferdiggjøre kostnadene, må forholdet til sluttbrukeren være selve utgangspunktet. Lenge før prosjektet igangsettes må man ha utsett seg spesifikke målgrupper, avgjort om bøker også vil kunne finnes med vanlige søkemotorer, om brukerne bare ser et utdrag av teksten som gir treff eller får mulighet til å lese hele boka, og i så fall når, hvor og hvordan det kan skje. Hvem som skal betale for den videre driften etter selve innskanningsfasen, må også avklares på et tidlig tidspunkt. Og her er poenget: Google har et svar på alle disse spørsmålene. Mer enn alle milliardene på konto er selskapets fokus på brukernes behov det som kan sørge for at Book Search er i full drift, mens norske aktører ennå diskuterer hvem som skal oppnevne utvalget som skal planlegge seminaret som skal drøfte lokaliseringsproblematikken knyttet til et eventuelt digitalt bokdepot.
12/03/2006 at 23:20
Kanskje på tide med en lov i Norge som sier at hvis noen tvinges til å være med å betale for innsamling av informasjon, så skal de også få tilgang til den informasjonen.
Kort og greit: Man skal få det man betaler for!?
13/03/2006 at 07:25
Godt poeng, og dette gjelder jo allerede for bøker: vi er alle med på å betale for bokutgivelser, og vi får gratis tilgang til bøkene på biblioteket. Denne gode tradisjonen gjør det vanskelig å tenke seg et kostbart og langsiktig bokdigitaliseringsprosjekt som _ikke_ gir tilgang for alle. Eller for å si det slik: bransjen kan ikke regne med at en så bokbransjevennlig mann som kulturminister Giske skal sitte i 12 år… 😉
14/03/2006 at 09:05
Det aller, aller minste vi burde kunne kreve er vel ihvertfall at de 100.000 bøkene som er falt i det fri blir gjort tilgjengelig i søkbar og nedlastbar form. Og at “nye” bøker blir tilgjengelig på denne måte i det øyeblikket de faller i det fri. Bare det ville jo vært et betydelig tilskudd til norsk kultur på nett!
14/03/2006 at 09:19
Så enig, så enig. Dette er uansett ikke noe en forfatterforening behøver å bry seg med – hvem som helst kan skanne inn fri tekst, og det kunne bli en veldig fin promoteringssak for NB. Hvert nyttår kunne man annonsere hvilke nye forfattere som kommer gratis på nett i det kommende året…
14/03/2006 at 15:02
Tim O’reilly, som er den trolig høyest profilerte forleggeren for IT-litteratur, har gått mot andre forlags interesseorganisasjoner og gått inn for digitalisering. Han ble invitert som medlem av rådgivningsorganet for Google Book Search.
Han har skrevet en interessante postinger om debatten om Googles skanningsprosjekt:
http://www.interesting-people.org/archives/interesting-people/200508/msg00160.html
15/03/2006 at 04:20
Min drøm i denne sammenheng er fremdeles at minst én bokhandel i hver by skal ha en print-on-demand boktrykke- og innbinde-maskin slik at de kan tilby kundene enhver bok som er utgått fra forlaget til prisen av utskriften og innbindingen—valgfri innbinding, såklart, valg fra heftet (paperback) opp til skinninbinding. 🙂
I tillegg kunne man jo tilby alle akademiske avhandlinger og hoved-/diplomoppgaver. Disse er vel uansett frie fra kopirett som sådan(?), og kostnaden ved å tilby også dem ville vel være neglisjerbar så lenge universiteter og høgskoler hadde et fulltekst+fritekst-søkbart og fulltekst-tilgjengelig opplegg via f.eks. BIBSYS? Selv om etterspørselen etter slike avhandlinger ikke generelt er stor, ville dette ihvertfall gi de interesserte lettere samlet tilgang enn ved å måtte henvende seg til hvert enkelt institutt.
Et kjapt nettsøk viser at det finner et visst marked innen dette område allerede—med sitt eget akronym til og med: POD 🙂 Se f.eks. http://www.sdmc.com/sdm/sdm2.nsf/0/DFF8E1F0556EF28485256A620069C50D og http://www.instabook-corporation.com/ , med tekniske data for sistnevnte her: http://www.instabook.de/Technische_Daten/technische_daten.html (tysk; fant ikke tech data på andre språk).
15/03/2006 at 09:44
Kongharald: takk for überrelevant peker. Såvidt jeg skjønner er du sønn av Rolf Groven – i så fall: more power to you! Reproduksjoner av bildene til faren din hang hjemme hos oss og hos alle vennene til foreldrene mine. En like integrert del av min oppvekst som Donald var for alle de andre barna… 😉
Kjell: POD er genialt, POD ruler og jeg drømmer om den dagen bokhandelen revitaliseres ved at man installerer POD-automater som kan trykke en hvilken som helst bok fra en digital liste på 10-15 millioner. Det jeg er mindre sikker på, er om akademiske avhandlinger er copyrightfri. Mange dokumenter som produseres av det offentlige kan fritt kopieres (det er derfor Kopinor slurver når de nedlegger et generelt kopiforbud i kommunene), men disse?
19/03/2006 at 08:06
Tips:
http://technology.guardian.co.uk/print/0,,329434808-117422,00.html
Sitat:
The launch of a campaign to stop government agencies charging for data collected with taxpayers’ money has drawn a huge response.
Anbefales!
19/03/2006 at 09:25
En nyttig peker, dette: det er ingen tvil om at et restriktivt syn på kartdata og annen ikke-sensitiv offentlig informasjon vil bare vil belønne de store og allerede etablerte aktører, mens små og nye innovatører straffes. Verdien av å gi fri tilgang til data samlet inn for offentlige midler vil folk flest særlig oppleve på ett spesifikt område: tenk hvor mye fattigere vårt syn på universet hadde vært om NASA hadde krevd betaling for hvert eneste bilde tatt med amerikanske romfartøy og romsonder?
21/03/2006 at 01:32
Fantastisk at noen tar kampen opp for god gammeldags folkeopplysning og folkebibliotekinteresser! I en tid da de fleste politiske avgjørelser tas som forhandlingsforlik mellom særinteressegrupper, faller allmennhetens rett til fri tilgang til informasjon mellom to taburetter…
Hvis kulturpolitikken fortsetter å være overlatt til jurister og rettighetshaverorganisasjoner, må vi vente ca 100 år før nåtidens kulturarv blir tilgjengelig for alle. (Informasjon blir først fritt tilgjengelig 70 år etter opphavspersons død.)
Googles bokdigitalisering
Intensjonene bak Google book search er blir ofte misforstått i diskusjoner. En posting jeg gjorde på
Jusprofessor Olav Torvunds opphavsrettsblog oppklarer forhåpentligvis noen misforståelser.
Rune: Du trenger ikke lenke til Storbritannia for å finne eksempler på at offentlig finansierte kartdata ikke er offentlig tilgjengelig. Dersom du skal utvikle en nett- eller mobiltjeneste som benytter det norske kartgrunnlaget, må du ut med 0,5 til 1,5 millioner kr i lisenser. I USA derimot, er tilsvarende data gratis (skattefinansiert informasjon skal der være gratis for skattebetalerne). Jobber du i et stort selskap eller en offentlig etat, kan du jo betale for dette. Men er du en entusiast eller gründer som ønsker å “finne opp den neste store greia” er Norge feil land 🙁
(Første versjon av veven ble en suksess pga. at infomasjon ble gjort globalt tilgjengelig. Versjon 2 av veven vil gå et skritt videre ved å utnytte karttjenesters mulighet til plotte inn og lokalisere kun den informasjonen som er geografisk relevant).
Eirik: Takker:-) Lenke svaret ditt på bloggen er sendt til far
21/03/2006 at 08:16
Jeg har valgt å engasjere meg i biblioteksaken så sterkt nå, fordi den lovlige gratiskulturen er under et så sterkt juridisk, teknologisk og økonomisk krysspress (i Norge helt konkret ved at kommunene har ansvaret for folkebibliotekene, med alt det innebærer av nedskjæringer). Morsomt med peker til prof. Torvunds blogg, syns du oppsummerer saken godt. Han har foreløpig ikke svart, men så virker det heller ikke som om det er veldig mye aktivitet i den bloggen. Et eksempel på en som har større behov for å ventilere enn å gå i dialog, kanskje? Greit nok det, det blir bare ikke så veldig interessant lesning av slikt i mine øyne…
Ser forresten at Torvund er på nippet til å støtte implisitt samtykke for bruk av nettsider for å løse problemet med Google Cache, og argumentet om at “jeg har forøvrig aldri kunnet fordra at andre hevder å vite mitt eget beste bedre enn jeg gjør selv, enten det gjelder hva jeg bør gjøre med mine bøker eller i andre spørsmål” er ikke akkurat søt musikk i norske rettighetshaveres ører. Her vrimler det som kjent av kollektive ordninger som fratar forfattere og andre muligheten til å velge sitt eget beste (standardkontrakter, fordelingen av kopi- og bibliotekvederlag m.m.) Men hey, dette er jo et argument mot hele nordiske velferdsmodellen, når man tenker etter. 😉