I siste nummer av NFF Bulletin, medlemsbladet til Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening, presenteres konklusjonene fra et notat laget av folk fra NFF og LINO (dessverre ikke gjort tilgjengelig, så jeg tar forbehold om at fremstillingen i bulletinen er riktig). Utgangspunktet er at man tar utfordringen fra Google Book Search (tidl. Google Print) høyst seriøst. Man ønsker å “sikre vår kulturarv mot digital googlifisering og engelskspråklig dominans på verdensveven” ved å ta initiativ til en nasjonal, digital bokbase som skal inkludere alle utgitte verk mellom to permer.
I notatet er det gjort beregninger av antall norske bokverk som må skannes inn, og man kommer til at det totalt dreier seg om 400 000. Av disse er 100 000 falt i det fri, 240 000 er beskyttet av opphavsretten men er ikke å få kjøpt, og 60 000 titler er både beskyttet og blir kommersielt utnyttet. Dette stemmer godt med internasjonale anslag, som tyder på at minst 80 % av alle utgitte åndsverk er utilgjengelige for publikum – i seg selv den viktigste årsaken til å digitalisere disse verkene. I notatet tas det også til orde for at Nasjonalbiblioteket skal ha ansvaret for et slikt digitalt bokdepot, det vil i så fall samsvare godt med NBs erklærte langsiktige strategi.
Det blotte faktum at utspillet kommer hilses velkommen av en som i årevis har tatt til orde for at noe måtte gjøres, og ved første øyekast virker det både fremsynt og dristig. Fremsynt fordi en norsk forfatterforening endelig innser at fremtiden faktisk vil bli digital, dristig fordi det tas til orde for å tilgjengeliggjøre hele bøker. Google Book Search er i så måte mindre langt mindre ambisiøst: som navnet antyder handler det om å gjøre bøker søkbare og vise et utdrag av teksten som gir treff, mens salg og utlån blir overlatt til andre aktører. Men ingen roser uten torner og alt det der, og et viktig ankepunkt mot NFFs forslag finnes i denne uttalelsen :

Ved å opprette et digitalt depot får man en ressursbank til rådighet, som både kommersielle og ikke-kommersielle prosjekter vil kunne dra nytte av. En trygg rettighetsforvaltning er en forutsetning for et slikt digitalt depot – slik at rettighetshavernes interesser sikres, dessuten kan man utløse rasjonaliseringsgevinster, vitenskapelige og kunstneriske verk kan tilpasses en digital brukervirkelighet, gjennomføringen av kommersielle prosjekter kan forenkles, kultur-, språk- og utdannelsespolitiske hensyn kan ivaretas, og man kan oppfylle nasjonale bevaringsbehov når det gjelder digitale dokumenter. Dette er googling på norsk.

Man får tilgi at utvalget bak notatet åpenbart ikke kjenner betydningen av ordet “googling” i norsk dagligtale, eller at det gjør prosjektet avhengig av “trygg rettighetsforvaltning” (som ikke finnes nå og kanskje aldri vil finnes). Verre er det å godta begrunnelsen for at det offentlige skal bruke 36 millioner kroner årlig i 12 år fremover, når det ikke sies noe om publikumstilgang og ordet folkebibliotek er påfallende fraværende. Den ullent definerte brukergruppen “kommersielle og ikke-kommersielle prosjekter” gir følelsen av at man kan ende opp med en bokversjon av det digitale NRK-arkivet som allerede fins i Mo i Rana – en fantastisk ressurs som finansieres av norske lisens- og skattebetalere, og som er utilgjengelig for de samme.
Hvis et digitaliseringsprosjekt skal rettferdiggjøre kostnadene, må forholdet til sluttbrukeren være selve utgangspunktet. Lenge før prosjektet igangsettes må man ha utsett seg spesifikke målgrupper, avgjort om bøker også vil kunne finnes med vanlige søkemotorer, om brukerne bare ser et utdrag av teksten som gir treff eller får mulighet til å lese hele boka, og i så fall når, hvor og hvordan det kan skje. Hvem som skal betale for den videre driften etter selve innskanningsfasen, må også avklares på et tidlig tidspunkt. Og her er poenget: Google har et svar på alle disse spørsmålene. Mer enn alle milliardene på konto er selskapets fokus på brukernes behov det som kan sørge for at Book Search er i full drift, mens norske aktører ennå diskuterer hvem som skal oppnevne utvalget som skal planlegge seminaret som skal drøfte lokaliseringsproblematikken knyttet til et eventuelt digitalt bokdepot.