At Dagens Næringsliv opplever opplagsøkning mens tabloidene stuper, ville jeg ha tolket som en seier for innhold over innpakking, hadde det ikke vært for korrektur- og faktasjekktilstanden i avisen. Artiklene myldrer av trykkfeil, og for ofte finner jeg regelrette faktablundere. Et par grove eksempler fra lørdagens DN: i en artikkel om Turks and Caicos (s. 23) klarer journalist Gøran Skaalmo å skrive at dette var stedet John Glenn landet i nærheten av “etter å ha vært det første mennesket i verdensrommet i 1961”. Glenns ferd fant sted 20. februar 1962, og gjorde ham til første amerikaner i bane rundt Jorda. Første amerikaner i rommet var Alan Shepard, og første menneske i rommet var som kjent Jurij Gagarin. Forøvrig ikke første gang jeg ser norske aviser forsøker å gjøre Glenn til førstemann, hvilket får meg til å mistenke at det finnes en felles feilkilde et sted (Google er hermed frikjent).
Stort bedre er ikke Øyvor Dalan Vik når hun på side 52 anmelder filmen “Good Night, and Good Luck” og konsekvent omtaler den legendariske amerikanske journalisten Ed Murrow som Ed Murray. Det blir nesten litt flaut når Dalan Vik irettesetter George Clooney for å ha gitt Murrow en for fremtredende rolle – han klarte i det minste å stave mannens navn riktig. Når jeg skal vurdere sannhetsgehalten i medier som fokuserer på stoff utenfor mitt kjerneområde, pleier jeg alltid å se hvordan man håndterer faktabiter fra fagfelt jeg kjenner godt, eller som er lette å slå opp på. Hvis ikke DNs journalister klarer å holde rede på så elementære tall og navn som de ovennevnte, må jeg som leser spørre meg hvor god kvalitetskontrollen er på resten av innholdet.
19/02/2006 at 14:03
Hmm, spørs om alle fakta- og slurvefeilene kan holdes mot DN i særdeleshet—selv har jeg mer følelsen av at dette gjelder 95%+ av våre (tabloid-)avisjournalister som sådan (holder altså av 5% for de hederlige og gledelige unntakene; dere vet hvem dere er, for å bruke et amerikansk uttrykk).
Noen av feilene kan nok skyldes korte tidsfrister (“tighte deadlines” som mange i bransjen sikkert ville sagt…), men endel av de mest elementære bommertene kan nesten ikke unnskyldes slik engang. Og om grunnskoleutdanningen ikke har sunket inn skikkelig i alle tilfeller, vil jo noe så lite arbeidskrevende som et kjapt, ukritisk søk på nettet nå for tiden ofte kunne gi en indikasjon på om man er på rett spor ift en gitt faktaopplysning.
Dette har slått meg gang på gang: hvordan kan det være så vanskelig å bruke noen sekunder, eller i verste fall, minutter (huff!), på å sjekke i et oppslagsverk eller på nettet dersom det er noe man lurer på ifm en artikkel man skal skrive? (og til og med skal sette navnet sitt under/over). *fundere*
19/02/2006 at 14:17
Saken er vel at jeg forventer meg mer av DN enn av tabloidene – det er en avis jeg har fått sansen for og siterer fra i jobbsammenheng (omtrent den eneste som virkelig følger opp økonomien i norsk bok- og mediabransje). Vi får håpe det økte opplagstallet blir et incitament til å skjerpe korrekturavdelingen. Den trengs: når en journalist ikke fikser å stave navnet på en av journalistikkens legender riktig (for sikkerhets skyld et navn hun må ha sett på lerretet da hun anmeldte filmen), tyder det på at det skorter på mer enn evnen til å google… 😉