Det trekker opp til omkamp om bokavtalen som regulerer norsk bokbransje – som rimelig kan være etter regjeringsskiftet. Bokbransjefolkets hovedargument mot Morten Meyers bransjereform (kortere periode med fast pris på bøker, og like rabattmuligheter i alle salgskanaler) har hele tiden vært at det ville redusere det litterære mangfoldet. Nå fins det ingen standarddefinisjon av litterært mangfold, men essensen i argumentet er omtrent som så: folk som kjøpte norsk lyrikk da bransjeavtalen gjaldt, kom til å svitsje til Dan Brown etter at bokavtalen ble gjeldende. Exit “smal” litteratur.
Denne hypotesen hadde det vært interessant å underkaste grundige studier, men nå ser det ikke ut til at det kommer til å hende. Kulturministeren vil evaluere konsekvensene av bokavtalen og antyder til at han kan komme til å gjøre justeringer, mindre enn et år etter at den trådte i kraft. Og argumentet som brukes for å begynne før det er noen rimelig mulighet til å fange opp tendenser, er resultatene til Bokklubben. Denne bedriften dominerer bokklubbmarkedet og dermed omsetningen av norsk skjønnlitteratur (på det meste ble 70 % av alle norske romaner solgt via bokklubb), og opplevde en omsetningssvikt på 5,6 % ifjor.
Interessant nok var nedgangen nesten tre ganger større i 2004, altså året før bokavtalen trådte i kraft. Direktør Kristenn Einarsson sier til Bok og Samfunn at bokavtalen fikk størst betydning for Bokklubben året før, fordi “de sluttet å investere i det å få nye medlemmer i påvente av det som skulle skje.” Nå kunne det innvendes at akkurat dette problemet var selvpåført , men det virkelig ironiske i situasjonen er at Bokklubben faktisk satte inn et tiltak mot de forventede problemene, og at det etter alle solemerker virket svært godt.
Bokklubben satset på nettbokhandlere (bl.a. ved å kjøpe Bokkilden), og opplevde en omsetningsøkning i dette leddet på 40 %. Man solgte også 13 000 ulike titler i nettbokhandlerne, mot 2000 gjennom Bokklubbens vanlige kanaler, hvilket tyder på at bokbransjen begynner å få sving på halesalg av bøker her til lands. Einarsons uttalelse til Aftenposten om det gode resultatet er talende:

– Vi hadde regnet med større nedgang, sier Kristenn Einarsson.
– Burde dere ikke da være fornøyd? Dere har tydelig klart å ta opp konkurransen?
– Nei, vi kunne solgt mye mer bøker hvis vi hadde hatt den gamle ordningen.

Fremtidsrettede ord fra en av de viktigste personene i norsk bokbransje, dette. Og det er ord som sannsynligvis vil vinne gehør hos en kulturminister som er mest opptatt av de smale bokklubbenes kår (“lyrikk og andre genrer som har smalere nedslagsfelt og som igjen kan påvirke forlagenes framtidige utviklingsstrategi”) , som ikke ser ut til å trekke noen tråder mellom halesalg i nettbokhandlere og litterært mangfold i sin alminnelighet, eller for den saks skyld viser nevneverdig interesse for bokkjøpernes situasjon. Baklengs inn i fremtiden er stikkord for dagen.