som har gjort runden i massemediene den siste tiden har Nicholas Wade en meget god kommentar New York Times. Han tar opp forskjellen mellom den etablerte, verifiserte lærebokvitenskapen, og forskningen som skjer i grenslandet mellom det kjente og det ukjente:

Science from the frontiers of knowledge […] is wild, untamed and often either wrong or irrelevant to future research. A few years after they are published, most scientific papers are never cited again. Scientific journals try to impose order on the turbulent flow of new claims by having expert reviewers assess their merit. But even at the best journals, reviewers provide only a rough screen. Many papers slip through that later turn out to be innocently wrong. A few, like Dr. Hwang’s, are found to be fraudulent.

Massemediene får ikke med seg denne distinksjonen, og bidrar dermed til den utbredte forestillingen om at forskere alltid krangler, og at alt derfor kan være sant (“i forrige uke sa de at gulrøtter hjalp mot kreft, nå sier de at det er usunt”). Det tjener New York Times til ære at de (i motsetning til visse norske tabloider) ikke bare demoniserer forskere som fusker, men peker på tiltak som kan redusere omfanget av problemet:

But last week Dr. Kennedy [redaktøren av Science] announced he was considering revising the journal’s publication procedures, though not with any great hope of preventing future cases of fraud. He suggested that authors would be required to state in writing their specific contributions to a report […] A second proposed change is to have all authors state that they agree with an article’s conclusions.

(Via Euroscience)