er ikke hovedsaken i denne Guardian-artikkelen (for bransjefolk er det nok mer interessant at mange forleggere nå uttaler seg åpent om utfordringen fra leseplatene). Men for en som i ti år har pekt på miljøgevinstene ved å bevege seg bort fra publisering basert på døde trær, er det hyggelig å få støtte fra tidligere Microsoft-direktør Dick Brass:

We cannot long sustain the un-green traffic in dead trees that lies at the root of the great paper-based empires – newspapers, magazines, direct mail and books – especially as the economies of China and India kick into high gear.

Kinesernes forbruk av spisepinner gir et hint om at verdens gjenværende skoger rett og slett ikke vil tåle en bok- og avisproduksjon på vestlig nivå. Ifjor ble det utgitt 161 000 titler på engelske forlag (forøvrig en økning fra 65 000 i 1990, hvilket sier sitt om hva digitalisering, globalisering og liberalisering kan gjøre for det litterære mangfoldet). Omregnet til kinesiske forhold ville det bli rundt tre millioner titler, dvs en tredobling av den anslåtte globale årsproduksjonen av bøker.
Studien som viste at plastkopper er mer miljøvennlige enn papirkopper, gir oss ett av mange argumenter for at leseplater i plast er et grønnere alternativ. Stikkordet er energiregnskap: plast lages av olje, men papirproduksjon krever langt mer energi, som i hovedsak lages av fossile brennstoffer. For hver ekstra ebok en leseplate rekker å vise i løpet av sin levetid, øker energigevinsten. Og med solceller på omslaget blir den like uavhengig av strømtilførsel som en papirbok. Så får heller emosjonelle kriterier være emosjonelle kriterier.