Det var Jorunns konklusjon etter at vi så Bokprogrammet på NRK1 igår, og jeg kunne ikke ha vært mer enig. De rare kameravinklene og kjappe klippene ga sterke assosiasjoner til hin anmasende ungdomsprogram, mens intervjuene med bokaktuelle kjendisforfattere var lanseringsjournalistikk av beste Bokbadet-merke. Temaet for programmet var oppfølgere, men det ble ikke gjort noen seriøse forsøk på å forklare hvorfor så mange forfattere bruker lang tid på å følge opp en suksess. Isteden fikk man følelsen av at emnet var valgt for å ha en løs ramme om ellers urelaterte bøker. Denne gangen var det oppfølgere, neste gang blir det sex eller katter, lissom.
Bret Easton Ellis og Erik Fosnes Hansen ble forresten ufrivillig morsomme, uten at programlederen maktet å følge det opp. Ellis refset programlederen fordi han siterte noe han hadde lest på nettet, hvorpå ryktet ble bekreftet i neste setning. Fosnes Hansen utgjøt sitt raseri over journalister som spurte om oppfølgeren til “Beretninger om beskyttelse”. En forfatter som opplever mediainteresse for bøker han ikke engang har skrevet – gid, mitt hjerte blør!
Dagsavisen mener at “Bokprogrammet” plasserer seg i samme tradisjon som “Typisk norsk”. Ikke tale om, José. Hovedingrediensene i “Typisk norsk”-suksessen er en gudbenådet programleder og et emne som angår oss alle. Hans Olav Brenner er så definitivt ingen Petter Skjerven, og bøker er og blir et mindretallssyssel. Flere av innslagene i Bokprogrammet (særlig sekvensen med Hanne Ørstavik) fungerte som en påminnelse om hvorfor det er slik, dessverre.