Okei, så ble det ingen tavle-PC eller superdupermini-PC denne gangen, men et nytt eksternt tastatur til lommedatamaskinen tok jeg meg råd til. Det gamle eksterne tastaturet er glemt igjen på en av høstens reiser – det er slikt som kan hende med et tastatur som i sammenleggbar stand ikke tar mer plass enn en lommebok. Etterfølgeren fant jeg hos en av de små bedriftene som fremdeles selger kontorrekvisita og datautstyr i Oslo sentrum, Wisth i Frognerveien. Det sammenrullbare USB-tastaturet fra ErgoLine ser unektelig litt rart ut når det er koblet til min lille Zaurus SL-3000, men hva betyr vel utseendet så lenge jobben blir gjort? Og som man kan se, tar det ikke store plassen når det vel er rullet sammen. 🙂
Tastaturets største fordel sammenlignet med andre sammenleggbare jeg har vært borti er at det er i full størrelse, og at det er innkapslet i et vann-, støv og smusstett plastmateriale. Dermed er det i stand til å tåle det meste av det en reise kan by på av utfordringer, fra rusket og rasket som samler seg i bunnen av vesker til velting av kaffekopper. En av de største ulempene er bredden: det er dårlig tilpasset et typisk flysetebord, for å si det slik, og et tastatur uten den numeriske delen hadde vært å foretrekke (spørsmålet er hvor stor etterspørselen etter det produktet ville vært!) Jeg undrer meg også litt over ergonomien i selve tastene: siden de er festet til et mykt og fleksibelt underlag, skal det en del øvelse og kraft til for å treffe slik at hvert tastetrykk gir det ønskede resultatet. Jeg har begge deler, så det fungerer godt for meg.
Det er ellers ikke helt uproblematisk å koble et normalt, norsk tastatur til en japansk lommemaskin. Den korte ledningsstumpen som er koblet til tastaturet er en USB mini-A-kabel, hvis funksjon er å forvandle Zaurusen til en vertsmaskin for USB-enheter (normalt kobler man den til en PC/Mac som en ekstern harddisk, dvs i “slavemodus”). USB mini-A ligner til forveksling på mini-B, som ofte følger med digitalkameraer og MP3-spillere, men er koblet opp på en annen måte. Jeg prøvde først å få tak i kabelen her til lands, men oppnådde ikke annet enn gleden av å sette på plass skråsikre butikkansatte som bedyret at de hadde mini-A på lager, hvorpå de presenterte meg for en mini-B.
Til slutt kjøpte jeg min kabel fra det britiske firmaet Figlabs, hyggelige folk som ga kjapp og god service. Problemene var ikke over med dette, dog. For tastaturet på Zaurusen er ikke bare mye mindre enn normalt, det mangler også norske tegn. Følgelig må tastaturet rekonfigureres. Siden Zaurusen kjører Linux, finnes det et ganske stort miljø av utviklere som skriver åpen programvare. Løsningen på problemet heter i dette tilfellet Keyhelper, som eksemplifiserer åpen programvare på sitt beste og verste. Det beste er at programmet finnes og er fritt tilgjengelig for nedlasting og videreutvikling, det verste er at dokumentasjonen er forvirrende og selvmotsigende. Nuvel, jeg har da fått æ, ø og å til å fungere. Og dermed er jeg klar til å taste ivei i det nye året!
30/12/2005 at 13:07
Gratulerer med flott tastatur. Ser ut til å være perfekt for forfattere på reisefot og med rotete vaner. Husk å merke med navn og adresse slik at du får det igjen neste gang du glemmer det på ferga til Fedje.
Thomas
30/12/2005 at 13:12
Hey, var det _der_ jeg la igjen PocketOp-tastaturet mitt? Og så jeg som mistenkte at det ble igjen på ferja til Utsira (eventuelle sirabuer som leser dette kan ta det som en oppfordring, forresten 🙂
30/12/2005 at 13:19
Fedjeferga er fæl. Du sitter under vannlinja og er sjøsjuk uansett hvor stille det er (og det er ALDRI stille på Fedje). Så det er veldig lett å glemme igjen ting på ferga når man stormer ut for å oppnå følelsen av fast grunn under beina igjen.
Kanskje du kan få en liten strikkfunksjon som fester tastaturet til håndledd eller bæreredskap slik at den alltid henger med? Ville sikkert fungere bra for både mob, pda og andre lett gjennglembare dingser.
Hva er forresten årets dings etter din mening? iPod video ble min favoritt. Neste punkt på publiseringsstigen er jo videopodcasting, så da heves lista litt i forhold til hvordan man tar seg ut under sending. Vanlig podcasting i utslitt t-skjorte og matrester i skjegget er snart en saga blott.
Gratulerer med overstått første sesong med Superstreng forresten. Som ivrig podcastlytter vil jeg bare heve begge motstående tomler og gratulere med underholdende og informativt program. Gleder meg til neste sesong.
30/12/2005 at 13:30
> Hva er forresten årets dings etter din mening?
Godt spørsmål, det er jo så usannsynlig mye å velge i. Jeg bruker allerede Zaurusen til å se video (utrolig hvor fort tiden ned til julefeiring i Arendal gikk med en film å se på!), så for meg ville nok nanoen være enda mer attraktiv enn videopoden. Har fått god anledning til å se på begge da produsenten på Superstreng, Thomas Hukkelberg, om mulig er enda mer ihuga macianer enn deg. 🙂
I løpet av året har Thomas byttet ut Shuffle med Nano og så med iPod video, og jeg har fått leke med dem alle. Lækkert, lækkert. Men for meg er nok Canon 350D den mest sikkelfremkallende dingsen. Har ønsket å bytte ut digitalkameraet med et ordentlig speilreflekskamera lenge, og nå kommer det til å hende i nær framtid (av årsaker jeg vil komme tilbake til). Jeg skal også bytte ut min gamle mobil, og kommer antagelig til å svitsje tilbake til Nokia – N-serien ser virkelig snasen ut og har muskuløse spekker. Ja, du leste riktig, nok et par dingser å blogge om!
Takk for tilbakemeldingen om Superstreng, forresten. Vi har fått mye fagnad for formen og innholdet, og Kanal24 er tydeligvis ivrige etter å videreføre programmet. Så er det jo vanskelig å si nei…