Før eller siden ville noen putte norske lydbøker i PCen, rippe filene og laste dem opp på nettet. Ifølge Dagsavisen er lydbøker av kjente norske forfattere fritt tilgjengelige på et nettsted som endatil fører statistikk over nedlastingen (nei, jeg har ikke adressen, og ville ikke ha pekt til den om jeg så hadde.) Vi snakker altså ikke om fildelingsnettverk (jeg fikk ingen treff på P2P- eller torrentsøk), og det betyr normalt at det lar seg gjøre å få stoppet nettstedet. Jorunn påpeker at filene ligger ute som torrents, og dermed er det lite man rent teknisk kan gjøre med saken. Derfor vil jeg be bokbransjen på det instendigste om ikke å følge Ingvar Ambjørnsens anbefaling:
Det er fullstendig typisk for bokbransjen at de ikke har tenkt tanken at dette i det hele tatt kan skje, sier Ambjørnsen, og peker på at musikkindustrien og filmbransjen virkelig har slått ned på ulovlig nedlasting. Nå må vi tvinge forlagene til å delta i den nye tiden, fastslår Ambjørnsen.
Resultatet av film- og platebransjens mangeårige og iherdige forsøk på å “slå ned på” ulovlig nedlasting: det lastes ned mer enn noensinne, og bransjen har havnet i krig med millioner av egne brukere. Det beste kjente tiltaket mot ulovlig nedlasting er å gjøre det lett og rimelig å laste ned lovlig, og typisk nok er det ingen av de spurte forfatterne i artikkelen som nevner f.eks. iTunes med et ord, ei heller et momsfritak på digitale bøker som kunne gjøre lovlig nedlasting enda mer attraktivt. Tom Egeland klarer isteden å sparke mot biblioteket, og bidrar dermed til å viderebringe hetspropagandaen som ble spredt av forfatterforeningene NFF og NBU i vår. Mulig det bare er meg, men det er da noe ironisk ved at Ingvar “Revejakta” Ambjørnsen vil pusse advokater på ungdommene? 😉
13/12/2005 at 11:55
Kanskje han har blitt sånn derre voksen? 😉
13/12/2005 at 12:07
Det er på tide at Ingvar klepper håret og får seg en jobb!
13/12/2005 at 12:15
Han har selv innrømmet i intervjuer at han snakker lite med norsk ungdom, men at dette ikke er et problem når han skriver bøker om den samme ungdommen. For alt jeg vet har han rett, men i spørsmålet om nedlasting er fraværet av erfaring med ungdom en _stor_ svakhet. Kanskje mannen burde gå litt færre ensomme turer i Hamburg, og interessere seg en anelse mer for århundret han lever i?
13/12/2005 at 12:53
Joda, det er nok bittorrent. Jeg skal ikke nevne navn på nettstedet her, jeg heller, men det kaller seg verdens største bt-tracker, og hvis ikke internasjonal plate- og filmbransje har fått tatt knekken på det så langt, spørs det nok hva norske lydbokprodusenter vil kunne gjøre.
13/12/2005 at 14:36
Jon Michelet har vel også gitt uttrykk for at han har stor tiltro til DRM og platebransjens metoder for å stanse kopiering av sine bøker (ebooks (“e-bøker”?) riktignok – ikke som lydbøker).
(Og dette fungerer jo strålende for musikkbransjen)
Jeg hadde håpet forfattere kunne være litt mer innovative enn det platebransjen har vært. Eller, i det minste, lære av platebransjens feilgrep og styre unna det blindsporet som kriminalisering av egne kunder er.
14/12/2005 at 01:51
Hmm. I dette og andre relaterte spørsmål for alt jeg vet, er muligens den gode Michelet av en litt annen mening enn sin gamle røde kamerat Tron Øgrim? 🙂
27/11/2006 at 22:57
Øhmmmm…. Altså….. Jeg har ingen anelse om hva som skjer med kommentarer til ett år gamle saker, men siden jeg oppdaget at navnet mitt dukket opp da jeg surfet litt rundt på nettstedet ditt, Eirik, gjør jeg et forsøk:
Det er nok en misforståelse at jeg i debatten om ulovlig nedlasting “sparker mot bibliotekene”.
Det jeg sa til Dagsavisen var (sitat) “I ytterste konsekvens blir det jo sånn at dersom alle kopierer bøker på biblioteket eller laster ned lydbøker, så blir det jo til sjuende og sist ikke penger til oss.”
(Egentlig sa jeg nok “syvende” og ikke “sjuende”, men men…)
Med andre ord (også kjent som “det jeg mente”):
Hvis ingen kjøper bøker, men alle kopierer dem gratis på biblioteket (på en kopimaskin) eller laster dem ned gratis på nettet —- så kjøper jo ingen bøkene i bokhandelen, og da blir det fint lite igjen å leve av.
Jeg er altfor glad i biblioteker til å ville sparke mot dem!
Så får vi se hva som skjer når denne kommentareren sendes ut i cyberspace!
27/11/2006 at 23:20
Nå da jeg ser at min første kommentar ikke forsvant ut i det tomme intet, vil jeg tilføye:
Intet er bedre om bokbransjen (eller Lydbokforlaget) finner et system a la iTunes, der man kan laste ned hele bøker (eller kapitler, for den saks skyld) for et gitt beløp (som selvsagt er mye lavere enn for en bok. Slik jeg oppfatter ulovlig nedlasting, er jo mer a la gamle Kazaa (vet ikke om de finnes lenger?).
Jeg havnet i en nettdebatt om dette på rippernes egen hjemmeside (har glemt URL-en). De mente det var en teknologisk og nærmest juridisk rettighet å laste ned mine (og andre forfatteres) bøker uten å betale. At jeg tapte penger var mitt problem – dessuten ville de aldri ha kjøpt lydbøkene, så dyre som de var. Ergo burde det være hipp som happ for meg.
Hva skal man nå si? Når noe vralter som en and og kvakker som en and – så er det ofte en and. Og for meg er tyveri tyveri – selv om det er teknologisk mulig (og selv om bokbransjen er treg med å henge med i den teknologiske utviklingen).
Men okay – gammel debatt, dette!
27/11/2006 at 23:58
Hei Tom,
Kommentarer til gamle saker blir selvsagt godkjent. Kommentarer blir skrudd av på postinger som er eldre enn halvannet år eller så, men det er ene og alene for å redusere spamflommen, og i så fall er det bare å slenge inn en kommentar etter et nytt innlegg. Nå som du er på kommentator-hvitlista vil nye kommentarer gå rett gjennom uansett.
Ad saken: Godt du ikke mente å fremheve biblioteket spesielt som utgangspunkt for tyvkopiering. Denne saken kom på tampen av et år med uvanlig harde angrep mot bibliotekene fra musikkbransjen og flere forfatterforeninger, så du får ha meg tilgitt for å ha kommet i skade for å slå deg i hartkorn med dem. 🙂
Jeg er selvsagt enig i at tyvkopiering er en uting, men som du sikkert vet har iTunes-modellen en rekke problematiske sider (jamfør Forbrukerrådets innvendinger). Heller ikke vi som produserer åndsverk har interesse av at våre kunder får en dårlig deal, og det får de med en del av kopibeskyttelsessystemene man har idag.
Brudd med hevdvunne rettigheter, som retten til å låne en bok eller en plate til en venn, eller gi den til et loppemarked, er også en årsak til at beskyttelsessystemene vekker harme. På begge sider finnes det ekstremister som forsøker å forskyve en balanse mellom produsent og konsument som har fungert ganske bra i lang tid – jamfør forslaget til ny åndsverklov i Australia.